NRS-forutsetninger per 30.9.: diskontering 3,6–4,0 %, avkastning 6,0 %

Norsk RegnskapsStiftelse har fastsatt sine anbefalte aktuarmessige forutsetninger for måling av norske ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser per 30. september 2026Regnskapsstiftelsen, til bruk under IAS 19 Ytelser til ansatte og NRS 6 Pensjonskostnader. Anbefalingene tar utgangspunkt i et norsk foretak med åpen ytelsesbasert pensjonsordning: ansatte som i gjennomsnitt er i førtiårene og en vektet varighet på pensjonsforpliktelsen på 20–25 år. Foretak med en vesentlig avvikende profil, som en lukket ordning med kortere horisont, bruker tilleggsinformasjonen i vedleggene. Kommuner og fylkeskommuner har egne regler for fastsettelse av forutsetninger, herunder regulering av pensjoner under utbetaling og oppsatte rettigheter.

Den anbefalte diskonteringsrenten er 4,0 % basert på renter på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF)Regnskapsstiftelsen og 3,6 % basert på statsobligasjonsrenterRegnskapsstiftelsen. Etter IAS 19 diskonteres pensjonsforpliktelser med markedsrenter ved utgangen av rapporteringsperioden på foretaksobligasjoner av høy kvalitet, eller med statsobligasjonsrenter der det ikke finnes et dypt marked for slike obligasjoner, med valuta og løpetid i samsvar med forpliktelsene. Regneeksemplene gir en vektet gjennomsnittsrente på 3,8 % for en profil med kort varighet og 3,6 % for en profil med lang varighet på statsobligasjonsbasis, og henholdsvis 4,2 % og 4,0 % på OMF-basis. I praksis er diskonteringsrenten i hovedsak uendret siden forrige oppdatering: mellomlange renter har steget betydelig, men lange renter har falt, slik at virkningene oppveier hverandre.

Forventet langsiktig avkastning på pensjonsmidler, som bare estimeres etter NRS 6, er ca. 6,0 %Regnskapsstiftelsen, basert på en normal eiendelsallokering hos norske livselskap med utgangspunkt i en risikofri rente på ca. 4,5 %. 15-årsrenten har steget med 0,4 %, noe som løfter forventet avkastning og dermed pensjonsregulering i private ordninger. Forventet inflasjon holdes på ca. 2,0 %Regnskapsstiftelsen, forankret i Norges Banks operative inflasjonsmål, med prognoser fra SSB og Norges Bank fra september 2026 for 2027–2029 på i gjennomsnitt ca. 2,3 %.

Forventet gjennomsnittlig nominell lønnsvekst for et typisk foretak er 3,75 %Regnskapsstiftelsen: forventet reallønnsvekst på 1,75 % pluss 2,0 % inflasjon, stigende til 4,00 % med et gjennomsnittlig karrieretillegg på 0,25 % per årRegnskapsstiftelsen. Pensjonsrettigheter under opptjening i folketrygden reguleres med forventet gjennomsnittlig lønnsvekst uten karrieretillegg, altså 3,75 %. For fonderte ordninger i privat sektor med minimumsregulering er estimert pensjonsøkning ca. 3,2 %Regnskapsstiftelsen: ca. 6,0 % forventet avkastning, fratrukket en gjennomsnittlig beregningsrente i privat sektor på ca. 2,3 %, fratrukket 0,5 % for virkningen av svingende årlig avkastning og avsetninger til bufferfond. Økningen kan ikke overstige årets prosentvise økning i grunnbeløpet (G)Regnskapsstiftelsen. Ordninger hvis vilkår følger G bruker forventet G-vekst i stedet, justert ned 0,25 % fordi rentekurven er fallende 15–30 år frem i tid.

Pensjoner under utbetaling fra offentlige ordninger reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst, som gir 2,75 %: en lønnskomponent i utbetalingsperioden på 3,5 %, etter samme rentekurvejustering på 0,25 %, midlet med 2,0 % inflasjon. Oppsatte rettigheter reguleres med lønnsvekst, for tiden 3,75 %. Anbefalingene er bare et utgangspunkt: det enkelte foretak fastsetter sine egne forutsetninger ut fra sin egen vurdering av forventet økonomisk utvikling og vilkårene i sin egen ordning, og utviklingen frem mot balansedagen kan kreve oppdaterte tall når balansedagen avviker fra veiledningstidspunktet.

Rettslig grunnlag: IAS 19 avsnitt 75–76, 83–86 og 87–91; NRS 6 Pensjonskostnader; lov om foretakspensjon; folketrygdloven med forskrift om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden.