Norge foreslår CO2-avgiftskutt for offshore ETS-fartøy fra 2027

Leverandører av bunkersolje, registrerte avgiftspliktige virksomheter og operatører av kvotepliktige fartøy får en utvidet redusert CO2-avgiftSkatteetaten fra 1. januar 2027Skatteetaten etter et forslag fra Skattedirektoratet på vegne av FinansdepartementetSkatteetaten. Mineralolje, naturgass og LPG til offshorefartøy på 5 000 bruttotonn eller mer i innenriks kvotepliktig sjøfart mellom to norske havner, inkludert seilas via installasjoner på norsk sokkel, vil kunne få redusert satsSkatteetaten som i dag er forbeholdt innenriks kvotepliktig sjøfart, og kvotepliktige seilaser fra norsk havn til utenlandsk havn via slike installasjoner vil være fritatt for avgiftenSkatteetaten.

Siden 1. januar 2024 har utslipp fra fartøy på 5 000 bruttotonn eller mer som transporterer passasjerer eller last for kommersielle formål vært en del av EUs kvotesystem for utslippSkatteetatenSkatteetaten. For å unngå en høyere samlet utslippspris enn for andre sektorer under innsatsfordelingsforordningen innførte Norge en redusert CO2-avgiftssats for innenriks kvotepliktig sjøfartSkatteetaten. Etter avklaring med EFTAs overvåkingsorgan ESA om forenlighet med statsstøtteregelverket trådte den reduserte satsen i kraft 1. mars 2026Skatteetaten, med refusjon av differansen mellom betalt avgift og redusert sats for 1. januar til 28. februar 2026Skatteetaten etter særavgiftsforskriften § 4-3-1.

Kvoteplikten utvides fra 1. januar 2027 til offshorefartøy over 5 000 bruttotonn som seiler til, fra eller oppholder seg i en EØS-anløpshavnSkatteetaten etter klimakvoteforskriften § 1-5. Dagens regel definerer innenriks sjøfart som fart i norsk territorialfarvannSkatteetaten, slik at et offshorefartøy som bunkrer i Norge og seiler til en installasjon på kontinentalsokkelen utenfor territorialfarvannet faller utenfor den reduserte satsenSkatteetaten, og fordi det ikke seiler direkte til utenlandsk havn eller et fast anlegg utenfor Norges økonomiske soneSkatteetaten faller det også utenfor det generelle fritaket for utenriks fart i særavgiftsforskriften § 4-4-1Skatteetaten.

Forslaget erstatter territorialfarvannskriteriet med fart mellom to norske havnerSkatteetaten. Drivstoff til kvotepliktig sjøfart mellom to norske havner, inkludert seilas via installasjoner, anlegg og lignende innretninger innenfor Norges økonomiske sone, vil få redusert satsSkatteetaten. Drivstoff til et kvotepliktig fartøy som seiler fra norsk havn til utenlandsk havn via slike installasjoner, som faller utenfor innsatsfordelingsforordningenSkatteetaten, vil være fullt fritatt for CO2-avgiftSkatteetaten etter prinsippet om at kvotepliktige utslipp utenfor denne forordningen er fritatt etter Stortingets avgiftsvedtak. Den eksisterende ordningen med direkte fritak videreføres: den registrerte virksomheten leverer drivstoff med redusert sats eller uten avgift bare når den som er ansvarlig for bunkringen om bord eller rederiet erklærer at drivstoffet er til kvalifiserende brukSkatteetaten, med opplysninger om fartøyets navn, nasjonalitet og registrering, skipsoperatøren etter klimakvoteloven § 2a, mengde og bunkringsdatoSkatteetaten.

Et rederi kan gi en generell erklæring for fartøy som utelukkende brukes i kvalifiserende trafikk, gyldig i inntil ett årSkatteetaten, og den registrerte virksomheten skal oppbevare hver erklæring i ti årSkatteetaten. Skattekontoret kan kreve kopi av dekksdagbok eller tilsvarende som dokumentasjon for at vilkårene er oppfylt. Drivstoff kjøpt fra en ikke-registrert leverandør håndteres ved refusjon av differansen eller av hele avgiftenSkatteetaten. Forskriftsendringene vil tre i kraft 1. januar 2027Skatteetaten, samme dato som offshorefartøy blir kvotepliktigeSkatteetaten. Innspill kan sendes til horingsinnspill@skatteetaten.no innen 3. desember 2026Skatteetaten med referanse 2026/2885Skatteetaten. Rettsgrunnlaget er forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter §§ 4-3-1, 4-3-2 og 4-4-1, klimakvoteforskriften § 1-5 og lov 19. juni 2026 nr. 41 om særavgifter §§ 12-1, 12-3 og 12-4.