Konserntest avgjør nå fordeling på tvers av vann og vind

Forskrift 10. september 2026 nr. 1755 har endret skatteforskriften (FOR-1999-11-19-1158)Lovdata, der siden stempler den siste endringens ikrafttredelse («Ikrafttredelse av siste endring») som 2026-09-10, og har skrevet om utløserne som fordeler fastprisleveranser til sluttbruker på vannkraftverk og vindkraftanlegg for grunnrenteskatteformål. Utløseren er ikke lenger formulert som at verkseieren eier den andre verkstypen: både i § 18-3-33(1) for vannkraft og i § 18-10-14(1) for vindkraft gjelder fordelingen på tvers av verkstypene nå så snart den skattepliktige selv, eller et selskap i samme konsern (jf. skatteloven § 10-4), eier den andre verkstypenLovdataLovdata.

For vannkraft fordeler § 18-3-33(1) fortsatt leveranser som faller inn under skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 4, på verk som den skattepliktige eller et konsernselskap eier, etter verkens faktiske årsproduksjon. Fordelingen gjøres separat for samlet sørlig prisområde (NO1, NO2 og NO5) og samlet nordlig prisområde (NO3 og NO4), jf. § 18-3-29 første ledd nr. 1; § 18-3-24 gjelder tilsvarende; og eventuell differanse dekkes med kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris i sluttbrukerens prisområde. Det nye er siste punktum: der den gamle teksten fordelte leveransene på vannkraftverk og vindkraftanlegg bare hvis eieren av vannkraftverket også eide vindkraftanleggLovdata, gjelder fordelingen nå hver gang den skattepliktige eller et § 10-4-konsernselskap eier dem – slik at et konsern som holder vindmidlene i et søsterselskap, nå er omfattet av fordelingen på tvers.

Vindkraftspeilet i § 18-10-14(1) virker på samme måte for leveranser etter skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 2: de fordeles etter vindkraftanleggenes faktiske årsproduksjon, separat for sørlig og nordlig prisområde, jf. § 18-10-11 første ledd nr. 1, med eventuell differanse dekket til tilhørende spotmarkedspris i sluttbrukerens prisområde. Tidligere var vannkraftdelen av fordelingen avhengig av om eieren av vindkraftanlegget også eide vannkraftverkLovdata; nå gjelder samme konserntest, slik at vannkraftmidler som holdes et annet sted i konsernet, trekker vindvolumene inn i en felles fordeling.

To tilhørende rettelser fulgte med samme endring. § 18-3-33(2), om andeler i bruttolignede verk, viser nå bare til første ledd, der det tidligere sto første og annet ledd. Og forskriftens hjemmel viser nå til skatteloven § 18-10 tiende ledd ved siden av de øvrige hjemmelsbestemmelsene.

Bestemmelsene står innenfor fastpriskontraktsregimet: kraft levert etter langsiktige fastpriskontrakter og viderelevert til sluttbruker verdsettes til kontraktsprisen når vilkårene i § 18-3-29 og § 18-10-11 er oppfylt, herunder en varighet på 3, 5 eller 7 år, et fast volum og et påslag i sluttbrukermarkedet på høyst 2,5 øre per kWh pluss høyst 99 kroner per målepunkt, uten merverdiavgift og elsertifikatpris. Landbasert vind har vært underlagt grunnrenteskatt fra og med inntektsåret 2024 for eiere av anlegg med mer enn fem turbiner eller 1 MW eller mer i konsesjonspliktig ytelse, i tillegg til skatt på alminnelig inntekt. For rådgivere er konsekvensen praktisk: konsern som eier begge verkstypene, må nå fordele kontraktsprisede sluttbrukervolumer på begge flåtene der konserntesten er oppfylt.

Rettsgrunnlag: forskrift 10. september 2026 nr. 1755 som endrer FOR-1999-11-19-1158 §§ 18-3-33 og 18-10-14Lovdata; den konsoliderte forskriftens hjemmel omfatter skatteloven § 18-3 og § 18-10 tiende ledd, og begge de operative bestemmelsene anvender konserntesten i skatteloven § 10-4Lovdata.