Mottaker fra amerikansk trust skattlegges som eier, ikke av utdeling

En skattemessig bosatt i Norge som er begunstiget i en amerikansk Irrevocable Qualified Domestic Trust (QDOT), skattlegges som eier av trustens midlerSkatteetaten, ikke av utdelingene som inntekt fra et legat eller lignende ordningSkatteetaten. Skatteklagenemnda kom til dette resultatet med flertallsvedtak 17. juni 2026 i SKNS1-2026-30Skatteetaten, opphevet skattekontorets vedtak for inntektsårene 2020 og 2021Skatteetaten og sendte saken tilbake til skattekontoret for ny behandlingSkatteetaten. Vedtaket ble publisert 18. september 2026Skatteetaten.

Skattekontoret hadde skattlagt utdelinger på kr 1 356 740 for 2020 og kr 1 112 380 for 2021 som «utdeling fra legat, understøttelsesforening o.l.» etter skatteloven § 5-42 bokstav b, enten betalingen kom fra den arvede hovedstolen eller fra avkastningen av den. Skattepliktige, gjenlevende ektefelle til en avdød amerikansk statsborger, opprettet QDOT-en i 2004 etter ektefellens død i 2003Skatteetaten og rapporterte trusten og mottatte beløp i vedlegg til skattemeldingen hvert år siden, som skattefri arv etter § 5-50.

Flertallet mente at QDOT-en er en hybrid med sterkt preg av en fast trust snarere enn en rent diskresjonær trustSkatteetaten. Ektefellen har en ubetinget rett til den kvartalsvise nettoavkastningenSkatteetaten, mens kapitalutdelinger avhenger av forvalterens vurdering innenfor de strenge amerikanske QDOT-reglene og først utløser den utsatte amerikanske arveavgiften. Skattepliktige skjøt inn hele boetSkatteetaten, er prioritert foran barna og har alene en Power of Appointment over den endelige fordelingen. Samlet sett, mente flertallet, er det nok kontroll og økonomisk interesse til å anses som reell eier etter skatteloven § 4-1Skatteetaten.

Den klassifiseringen avgjør skattebehandlingen. Utdelingene kan ikke skattlegges etter § 5-42, som forutsetter en formuesmasse den begunstigede ikke eier. I stedet følger inntektsskatten de alminnelige reglene for de underliggende midlene etter §§ 4-1 og 5-1: utbytte og renter skattlegges etter hvert som de påløper, gevinster og tap på aksjer beregnes ved realisasjon, og midlene inngår i formuesskatten. Selve mottakelsen av arven er fortsatt skattefri etter § 5-50; bare avkastningen og gevinstene på de arvede midlene skattleggesSkatteetaten.

Tidligere rettspraksis har begrenset overføringsverdi, mente flertallet. Rt. 1983 s. 368 (Gotaas) avgjorde et arveavgiftsspørsmål for en kortvarig Bahamas-trust som ble avviklet med et engangsbeløp, mens Ptarmigan-dommene gjaldt en diskresjonær, ugjenkallelig trust uten tidsbegrensning der forvalterne hadde vidt skjønn over både forvaltning og utdelinger. En gyldig opprettet utenlandsk trust er heller ikke et norsk dødsbo: med én arving går arven direkte over, og det oppstår ingen midlertidig boenhet.

Prosessuelt bekreftet flertallet adgangen til å endre ligningene for 2020 og 2021 etter skatteforvaltningsloven § 12-1Skatteetaten: skattepliktiges lojale åpenhet siden 2004 var et moment som kunne tale mot endring, men ikke tungtveiende nok til å hindre den gitt de betydelige beløpene, den gode dokumentasjonen gjennom amerikanske skattedata og trustavtalen, og endring godt innenfor femårsfristen i § 12-6Skatteetaten. Flertallet lot spørsmålet om skatteavtalen mellom Norge og USA stå ubesvart; ved den nye behandlingen må skattekontoret også vurdere lemping mot dobbeltbeskatning, herunder kreditfradrag for skatt betalt i USASkatteetaten. Nemndsmedlem Hajem dissenterte og sluttet seg til skattekontorets vedtak.

Rådgivere med klienter som har amerikanske QDOT-interesser, bør derfor behandle den begunstigede som direkte skattepliktig for den underliggende avkastningen, gevinstene og formuen i NorgeSkatteetaten, bevare dokumentasjon på skatt betalt i USA for kreditfradragskravet og forvente ny ligning for åpne år på det grunnlaget.

Klassifiseringen følger skatteloven §§ 4-1, 5-1, 5-42 og 5-50, anvendt sammen med endringsregelen i skatteforvaltningsloven § 12-1.