Kartverket: utkast til dokumentavgiftsregel bryter med praksis

Kartverket advarer mot at utkastet til kapittel 21 i særavgiftsforskriften om dokumentavgift kan leses som en endring av hvordan avgiftsgrunnlaget fastsettes.Skatteetaten I høringsuttalelsen av 6. oktober 2026 til Skatteetaten ber Kartverket om avklaring av en rekke bestemmelser der utkastet enten er vagere enn gjeldende rett eller synes å fravike etablert praksis. Uttalelsen legger til grunn at den nye særavgiftsloven er vedtatt og gjelder bare forskriftens nærmere utforming.

Den skarpeste advarselen gjelder den foreslåtte legaldefinisjonen av salgsverdi i § 21-1-2 første ledd: det beløpet selgeren kan få for eiendommen ved salg på det åpne markedet når det ikke foreligger interessefellesskap med kjøperenSkatteetaten. Lest bokstavelig betyr definisjonen, skriver Kartverket, at grunnlaget alltid må fastsettes ut fra en hypotetisk markedsverdivurdering.Skatteetaten Det ville være et avvik fra praksisSkatteetaten, der den faktisk avtalte prisen mellom uavhengige parter legges til grunn selv om en senere verdivurdering tilsier en lavere markedsverdiSkatteetaten. Lagmannsretten la i LB-2014-164843 til grunn at den avtalte kjøpesummen måtte benyttes selv om verdivurderinger tilsa en vesentlig lavere markedsverdi, og la vekt på at kjøperen faktisk var villig til å betale prisen. En tilsvarende tvist om en ideell andel av en fritidseiendom, der avtalt pris overstiger antatt markedsverdi, er til behandling i Borgarting. Kartverket ber om at merknadene til forskriften klargjør om definisjonen viderefører gjeldende rett eller endrer den.

Ved ekspropriasjon sier utkastets sjette ledd bare at lovbestemte tillegg til erstatningen inngår i grunnlaget. Kartverket mener grunnlaget er den samlede ekspropriasjonserstatningen som faktisk utbetales, inkludert lovbestemte tillegg, og ber om at dette sies uttrykkelig, siden innsendere jevnlig spør om det er markedsverdien eller den fastsatte erstatningen som gjelder. Ved jordskifte viser utkastets sjuende ledd til reglene om oppløsning av sameie i § 21-5-1 uten å gjenta den direkte lovkoblingen i gjeldende dokumentavgiftslov § 7 femte ledd. Kartverket foreslår ordlyden «Ved jordskifte etter jordskiftelova beregnes avgiften på grunnlag av verdiforskyvningen innenfor jordskifteområdet sett under ett», som speiler praksis med å vurdere verdiforskyvningen i skifteområdet samlet, også arealbytte som ikke er oppløsning av sameie.

Oppdelingen av korreksjoner i etterberegning (§ 21-1-6) og tilbakebetaling (§ 21-1-7) etterlater tersklene uklare, skriver Kartverket: vilkåret om «nye opplysninger» står bare i tilbakebetalingsbestemmelsen, mens gjeldende praksis anser avgiften som korrekt fastsatt ut fra opplysningene som forelå ved tinglysing, og den avgiftspliktige bærer risikoen for at verdien er mest mulig korrekt fastsatt. Uttalelsen spør hvilke senere opplysninger som kan gjenåpne en salgsverdivurdering — en takst fra før tinglysing som partene ikke kjente til, eller en senere takst eller et fritt salg som viser en annen verdi.

Kartverket peker også på strukturelle feil: kapitlet inneholder ingen § 21-2-2, mens § 21-2-3 langt på vei gjentar § 21-1-7, og opplysningsplikten i § 21-13-1 andre ledd er utformet rundt salgsverdi selv om kapitlet fastsetter særskilte grunnlag for åsete, oppløsning av sameie og ekspropriasjon. Om fritakene er omorganiseringsbestemmelsen (§ 21-8-1) uklar om revisorbekreftelse og dokumentasjon fra Foretaksregisteret er kumulative eller alternative krav, og fritaket ved ugyldig avtale (§ 21-12-1) krever rettskraftig dom eller forlik, noe som er snevrere enn rettingspraksis etter tinglysingsloven § 18 og ikke fanger udiskutable tilfeller som dokumenter sendt til tinglysing ved en feil. Tidligere arvespørsmål — overføringer etter arveavkall etter arveloven § 74, inngrep i ektefelles arverett etter § 10 og betydningen av «lovens arveandel» — er fortsatt ubesvart i merknadene.

Rettslig grunnlag: utkastet til kapittel 21 i særavgiftsforskriften under Lov om særavgifter (særavgiftsloven), jf. tinglysingsloven § 18, jordskiftelova § 3-3 og arveloven §§ 10 og 74.