Byggeplasser skal håndtere språkforskjeller som sikkerhetsrisiko

Arbeidsgivere på bygge- og anleggsplasser skal behandle språk- og kommunikasjonsgap som en sikkerhetsrisiko i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS)Arbeidstilsynet, og byggherren deler ansvaret for at kommunikasjonen fungererArbeidstilsynet. Arbeidstilsynets nye engelskspråklige veiledningsside om språk og kommunikasjon på byggeplasser gjengir de operative pliktene: arbeidsgiveren skal hindre at språk- og kommunikasjonsproblemer blir en sikkerhetsrisiko både i planleggings- og gjennomføringsfasenArbeidstilsynet, skal kartlegge hver arbeiders språkferdigheterArbeidstilsynet og hvilke oppgaver hver enkelt kan utføreArbeidstilsynet, og skal deretter gi skriftlig dokumentasjon og informasjon på en måte hver arbeider forstårArbeidstilsynet — for eksempel ved å oversette den til arbeiderens eget språk. Hver arbeider på plassen skal kunne forstå muntlig informasjonArbeidstilsynet, og all daglig kommunikasjon i et arbeidslag skal forstås av alle i lagetArbeidstilsynet.

Veiledningen forankrer pliktene i tre regelverk. Etter byggherreforskriften §§ 19 og 19a skal arbeidsgiveren informere arbeidstakere og verneombud på en klar og lett forståelig måte om alle tiltak for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på plassenArbeidstilsynet, skriftlig dokumentasjon skal foreligge slik at den enkelte lett forstår den, og minst én person i hvert arbeidslag skal, når sikkerheten krever det, kunne forstå og gjøre seg forstått på et språk resten av laget forstårArbeidstilsynet. Etter arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiveren drive systematisk HMS-arbeid sammen med ansatte og deres representanter, og arbeidstakere som ikke forstår norsk, skal få sikkerhetskritiske instrukser på et språk de forstårArbeidstilsynet. Etter arbeidsplassforskriften skal opplæring gjentas ved behov på et språk arbeiderne forstår, daglig informasjon om risikofaktorer skal utformes slik at den enkelte lett forstår den — om nødvendig på flere språk — og merking av utstyr, brukerveiledninger, etiketter på kjemikaliebeholdere og stoffkartoteket skal ha norsk tekst med tillegg på et annet språk der det trengs; der risiko ikke kan elimineres på annen måte, skal arbeidsgiveren sørge for forsvarlig skilting og signaler, og der sikker utførelse krever muntlige signaler, skal bare arbeidere som forstår instruksene brukesArbeidstilsynet.

I planleggingsfasen utarbeider byggherren SHA-planen med konkrete tiltak mot kommunikasjonsrisikoArbeidstilsynet og kan kreve at tilbydere beskriver mottiltak i konkurransegrunnlaget; arbeidsgivere planlegger bemanning herunder utenlandsk arbeidskraft, kartlegger ferdigheter, sikrer opplæring for innleide og vurderer norskopplæring, blandede lag, mentorordninger eller å skille aktiviteter slik at bare arbeidere som forstår hverandre jobber sammen. I gjennomføringsfasen følger byggherren opp og oppdaterer SHA-planen etter hvert som kommunikasjonsrisikoen endrer segArbeidstilsynet, mens hver arbeidsgiver holder arbeidet forsvarlig uavhengig av språkforskjeller — oversetter prosedyrer, stiller språkkrav ved innleie, bruker tolk blant annet ved sikker jobb-analyseArbeidstilsynet — og ved aktiviteter med fare for alvorlige hendelser, som hengende last, kran- og maskinkommunikasjon, sprengningsfare og farlige kjemikalier, skal alle involverte ha nok felles språk til å gi og forstå muntlige instrukser og til å kjenne igjen faresignaler og handleArbeidstilsynet. Pliktene omfatter også innleide og selvstendige på plassenArbeidstilsynet, arbeidsledere som ikke kan kommunisere med laget sitt, skal få all viktig informasjon oversattArbeidstilsynet, og den koordinerende virksomheten skal varsle virksomheter hvis innbyrdes kommunikasjon ikke er god nokArbeidstilsynet.

Rettsgrunnlag: byggherreforskriften §§ 19 og 19a, arbeidsmiljølovens bestemmelser om systematisk HMS-arbeid og informasjon, og arbeidsplassforskriftens bestemmelser om opplæring, informasjon, skilting, merking og stoffkartotek, som oppsummert i Arbeidstilsynets veiledning om språk og kommunikasjon på byggeplasser.