GA: Tysk reinvesteringsutsettelse bryter kapitalfriheten

Generaladvokat Ćapeta har foreslått at Tysklands skatteutsettelse ved reinvestering bryter den frie bevegelighet for kapital ved å stenge ute foretak uten tysk fast driftsstedEuropaEuropa — mens investorer fra tredjeland fortsatt er utelukket etter standstill-klausulen. Hennes forslag til avgjørelse av 15. oktober 2026Europa i Case C-410/25Europa (Kommisjonen mot Tyskland), en traktatbruddssak etter Article 258 TFEU, foreslår at domstolen fastslår at Tyskland har brutt Article 63(1) TFEU og EEA Agreement Article 40Europa; domstolen selv har ennå ikke avsagt domEuropa.

Einkommensteuergesetz Paragraph 6b lar virksomheter trekke en gevinst på grunn, bygninger eller innenlandsfartøy fra anskaffelseskostnaden for en erstatningseiendel — eller sette den av i en reserve i inntil seks år — slik at skatten utsettes til erstatningseiendelen selgesEuropa. Men Paragraph 6b(4)(2) setter som vilkår at den solgte eiendelen i seks uavbrutte år har tilhørt et fast driftssted i TysklandEuropa. Ikke-bosatte foretak som bare eier tysk fast eiendom, skattlegges for gevinsten etter Paragraph 49(1)(2)(f)Europa, men må betale umiddelbart, uten utsettelseEuropa. Domstolen har allerede forkastet speilvilkåret for erstatningseiendelen (Paragraph 6b(4)(3)) som brudd på etableringsfrihetenEuropa i 2015 (C-591/13); Tysklands løsning — avdragsbetaling over fem år etter Paragraph 6b(2a) — tilfredsstilte Kommisjonen på dette punkt, og denne saken forfølger det gjenværende vilkåret for den solgte eiendelen under kapitalfrihetenEuropa.

Forslaget finner en restriksjonEuropa: å knytte utsettelsen til et tysk fast driftssted avskrekker ikke-bosatte fra å investere i tysk fast eiendom eller reinvestere salgsprovenyet derEuropa, siden bosatte statistisk sett oftere har et slikt driftssted. Situasjonene er objektivt sammenlignbare etter Article 65(1)(a) TFEUEuropa — begge kategorier betaler tysk selskapsskatt på gevinsten fra tysk eiendomEuropa, og begge trenger fleksibilitet ved reinvestering for å tilpasse seg strukturendringerEuropa — slik at skillet basert på bosted ikke kan unndra seg Article 63(1) på dette grunnlagEuropa.

Ingen av Tysklands tre begrunnelser holderEuropa. Å fremme innenlandske investeringer er rent økonomisk og kan ikke begrunne en kapitalrestriksjon; ordningen garanterer heller ikke fortsatt tysk virksomhet eller er rettet mot SMB. Skattesammenheng svikter fordi en direkte sammenheng mangler: utsettelsen gjelder selskapsskatt, mens den påståtte motvekten — ikke-bosattes fritak fra lokal næringsskatt — er en annen avgift, og den samlede skattebyrden kan ikke oppveie en konkret diskriminering. Og en balansert fordeling av beskatningsmyndighet krever ikke umiddelbar beskatningEuropa: som i 2015-dommen beholder Tyskland retten til å beskatte den tyske gevinsten, men kan kreve den inn senere, for eksempel gjennom avdrag med sikkerhetstiltak, i stedet for å kreve betaling på forhåndEuropa.

Article 64(1)-unntaket for eldre regler redder ordningen bare overfor tredjelandEuropa: Paragraph 6b stammer fra 1964, forslaget finner at den faller innenfor unntakets virkeområde, og Kommisjonen bestrider ikke dette punkt — men unntaket kan ikke påberopes overfor EU/EØS-investorerEuropa.

Rettsgrunnlag: Articles 63(1), 64(1) and 65 TFEU; Article 40 EEA Agreement; Paragraph 6b EStG; GA-forslag til avgjørelse av 15. oktober 2026 i Case C-410/25; dom av 16. april 2015 i Case C-591/13Europa.