GA: dansk kunstgård er varer; kunst krever hver del

Generaladvokat José Martín y Pérez de Nanclares foreslår at en enkelt merverdiavgiftsomsetning bygget rundt den fysiske overleveringen av et kunstverk, med øvrige elementer som tilleggsytelser, regnes som levering av varerEuropa. Danske Østre Landsret har spurt Retten om en dansk kunstners skolegårdsoppdrag er varer etter merverdiavgiftsdirektivet artikkel 14 nr. 1 eller tjenester etter artikkel 24 nr. 1Europa, og om det er et objet d'art som kan få et redusert avgiftsgrunnlag.

Oppdraget omfattet prosjektering og utførelse av en installasjon i en skolegård: et betongdekket område med grussoner, paviljonger, skulpturer av mopeddeler, et vannelement og trær samt opparbeiding av utearealet og renovering av skolens glassfasade mot gården. Kunstnerens virksomhet inngikk kontrakt med utdanningsinstitusjonen i oktober 2015 etter skisser og modeller i 2014, leverte verket tidlig i 2016 og så det innviet i mars 2016. Den behandler helheten som en varelevering der det overveiende elementet er en skulptur som er et objet d'artEuropa. Det danske skatteministeriet behandler prosjektering og opparbeiding som tjenesterEuropa og avviser for varealternativet at resultatet er en skulptur som kan få det reduserte grunnlagetEuropa.

Generaladvokaten stiller først spørsmål ved den foreleggende rettens premiss om at alle elementene utgjør én omsetningEuropa. Opparbeiding utover klargjøringen av grunnen for de skulpturbærende paviljongene samt renoveringen av glassfasaden fremstår som selvstendige ytelser snarere enn deler av kunstverket uten gjensidig uatskillelig sammenhengEuropaEuropaEuropa. Prosjekteringsarbeid for et bestillingsverk er ikke et mål i seg selv for gjennomsnittsforbrukerenEuropa; det avgjørende er ervervet av det ferdige verketEuropa. Den omkringliggende opparbeidingen kan være et tilbehør som lar publikum nyte verket under best mulige forholdEuropa, mens renoveringen av glassfasaden tjener bygningen selvstendigEuropa. Bare dersom kunstverkleveringen er hovedytelsen med tilleggsytelser som deler dens avgiftsmessige skjebne, kan analysen av den samlede omsetningen fortsetteEuropa.

På dette grunnlaget er hovedytelsen fysisk: overføring av retten til å råde over en kroppslig gjenstand som eierEuropa. Stedsspesifikk prosjektering for oppdragsgiverens uteareal og innføyning i dette arealet gjør ikke transaksjonen til en tjenesteEuropa. Der paviljonger inngår sammen med skulpturene, understreker deres kroppslige karakter varebehandlingen, enten de danner en bygning innføyd i grunnen eller ikkeEuropa.

For status som objet d'art teller bare hovedytelsen; tilbehørstrekk er uten betydningEuropa. Mopeddelskulpturer, tredimensjonale frembringelser formet av kunstneren som uttrykker estetiske idéer, faller under skulpturer i vedlegg IX del A nr. 3Europa, og deres festing i paviljonger eller i grunnen utelukker dem ikkeEuropa, siden flyttbarhet ikke er et kriteriumEuropa. Paviljongene er tvilsomme: betongkonstruksjoner i terrakottafarge med integrerte bord og benker som tjener som ly eller oppholdssted kan være håndverksmessige byggverk som konkurrerer med lignende industrielt eller håndverksmessig framstilte varer snarere enn original statuar- eller skulpturkunstEuropa. Der skulpturer og paviljonger er kombinerte ytelser av samme vekt eller et enkelt sammensatt verk som blander et kunstelement med en vare av annet slag, er helheten et objet d'art bare dersom hvert element som danner hovedytelsen eller hovedytelsene, oppfyller definisjonenEuropa. Denne strenge lesningen følger av unntaket for reduserte satser og av avgiftsnøytraliteten.

Forslaget er ingen domEuropa. Retten skal ennå avgjøreEuropa, og den foreleggende retten må fastslå hvilke elementer som danner en enkelt omsetning og om paviljongene selv er skulpturerEuropa.

Rettsgrunnlaget er rådsdirektiv 2006/112/EF artikkel 14 nr. 1, artikkel 24 nr. 1, artikkel 81, 103 og 311 nr. 1 punkt 2 med vedlegg IX del A nr. 3 og den kombinerte nomenklatur 9703 00 00, etter foreleggelse under TEUV artikkel 267.