Udeklarert reparasjonsinnførsel er ingen import; gjenutførsel kan slette gjeld

Retten fastslår at innførsel av et tredjelands transportmiddel til Unionen uten fortolling ikke er en merverdiavgiftspliktig import når objektive og etterprøvbare bevis viser at det aldri var ment for bruk i Unionen og forlot den igjen uten faktisk brukEuropa. Reparasjons- og vedlikeholdsarbeid før gjenutførselen teller ikke i seg selv som slik brukEuropa, og reparasjonstjenestene er separate transaksjoner. En tollgjeld som følge av den uregelmessige innførselen kan likevel bortfalle etter gjenutførselen når arbeidet kunne ha vært tillatt under aktiv foredlingEuropa.

Saken gjelder en eier bosatt i Sveits som kjørte en sveitsiskregistrert seilbåt på tilhenger inn i Tyskland uten å melde den til tollenEuropa. Stoppet samme dag oppga han at han var på vei til et tysk verft for arbeid på påhengsmotoren. Tollstedet ilegget importtoll og importmerverdiavgift. Han betalte tollen, lot verftet overhale senkekjøl, motor, drivstoffiltrering og eksoskatalysator og gjenutførte deretter båten til SveitsEuropa. Skatteretten opphevet vedtaket og anså all toll- og merverdiavgiftsgjeld som bortfalt ved gjenutførselen. Bundesfinanzhof stilte to spørsmål: om et transportmiddel inngår i Unionens økonomiske nettverk når det bare utføres en tjeneste på det, og om vedlikehold og reparasjon før eksporten er bruk etter artikkel 124 nr. 1 bokstav k i Unionens tollkodeks.

Om merverdiavgift minner Retten om at import etter artikkel 2 nr. 1 bokstav d og artikkel 30 i merverdiavgiftsdirektivet, med avgiftspliktens inntreden etter artikkel 70 og 71, løper parallelt med tollen: ulovlig innførsel skaper en formodning for at varene har gått inn i det økonomiske nettverket og kan forbrukesEuropa, fordi forbruk er den handling merverdiavgiften beskatter. Men bruddet alene beviser ikke inntreden i dette nettverketEuropa. Formodningen motbevises når importøren med objektive og etterprøvbare bevis viser at varene verken var ment for forbruk eller bruk i UnionenEuropa. Transportmidler brukes, ikke forbrukes, og faktisk bruk betyr utnyttelse i tråd med deres særskilte funksjon, særlig transport av personer eller gods. Tilstedeværelse i Unionen, forflytning til reparasjonsstedet på tilhenger uten seiling og arbeid hvis eneste formål er å gjøre båten sjødyktig, er ikke faktisk brukEuropa. Sveitsisk bosted og registrering, tilhengertransport, fravær av tyske forbindelser utover verftet og gjenutførsel taler mot bruk i Unionen, noe den foreleggende retten skal prøve. At reparasjonstjenester i seg selv kan være avgiftspliktige ytelser etter artikkel 2 nr. 1 bokstav c, er uavhengig av importmerverdiavgiften og gjør ikke båtens innførsel til en importEuropa.

Om toll oppsto gjelden etter artikkel 79 nr. 1 bokstav a i forordning (EU) nr. 952/2013 for brudd på fremleggingsplikten i artikkel 139 nr. 1Europa. Artikkel 124 nr. 1 bokstav k, lest med fortale 38 og artikkel 124 nr. 6, sletter en artikkel 79-gjeld uten svikforsøk når varene verken er brukt eller forbrukt og har forlatt tollområdetEuropa. Brukt betyr bare bruk som i seg selv ville begrunnet toll. Arbeid som kunne ha vært tillatt som aktiv foredling etter artikkel 256 er ikke bruk, selv uten formell tillatelseEuropa; en manglende formalitet kan ikke frata en for overtredelser skapt bestemmelse dens virkning. Den foreleggende retten må prøve om verftsarbeidet falt innenfor aktiv foredling og om eieren oppfylte vilkårene i artikkel 211, herunder tilbakevirkende tillatelse og for en person etablert utenfor Unionen unntaket i enkelttilfeller i artikkel 161 i delegert forordning (EU) 2015/2446.

Rettsgrunnlaget er artikkel 2 nr. 1 bokstav d, artikkel 30, 70 og 71 i rådsdirektiv 2006/112/EF samt artikkel 79, 124 nr. 1 bokstav k, artikkel 139, 211 og 256 i forordning (EU) nr. 952/2013 med artikkel 161 i delegert forordning (EU) 2015/2446, etter foreleggelse under TEUV artikkel 267.