Artikkel 8 i forordning 2022/1854 ikke til hinder for bulgarsk 5 %-avgift

Domstolen (niende avdeling) har fastslått at artikkel 8 i forordning (UE) 2022/1854 ikke er til hinder for bulgarsk lovgivning som pålegger kraftprodusenter å betale en månedlig avgift på 5 % av sine inntekter fra strømsalgEuropa. I dom av 22. oktober 2026 i sak C-327/25 VETS Svoge, avsagt etter foreleggelse fra Varhoven administrativen sad, fastslår domstolen at avgiften, som tjener til å finansiere en offentlig enhet med ansvar for finansiell stabilitet i energisektoren og sikkerheten til det nasjonale kraftnettet, FSESEuropa, består side om side med taket over markedsinntekter som forordningen innførerEuropa. Bidraget er verken taket i artikkel 6 nr. 1 eller et av krisetiltakene i artikkel 8 nr. 1Europa: dets formål er fremmed for det målet forordningen forfølgerEuropa, og dets personelle virkeområde svarer på ingen måte til tiltakene omhandlet i artikkel 8Europa, slik at det faller helt utenfor forordning 2022/1854s virkeområdeEuropa. Under enhver omstendighet fikk forordningens artikkel 6–8 anvendelse bare fra 1. desember 2022 til 30. juni 2023Europa, slik at artikkel 8 ikke kan være til hinder for avgiften for perioder utenfor dette tidsrommetEuropa.

Samme svar avgjør beregningsgrunnlaget. Artikkel 8, herunder vilkåret om ikke-diskriminering i artikkel 8 nr. 2 bokstav a), er ikke til hinder for en nasjonal regel der den månedlige 5 %-avgiften beregnes og kreves inn på grunnlag av alle inntekter fra strømsalg på nasjonalt territoriumEuropa. Medlemsstatene er fortsatt kompetente til å pålegge obligatoriske avgifter til finansiering av offentlige organer som er betrodd oppgaver i allmennhetens interesseEuropa, og ingenting tyder på at en slik avgift skader virkningen av forordning 2022/1854 eller på annen måte strider mot unionsretten.

Tvisten gjelder VETS Svoge EOOD, eier av fem vannkraftverk, som skyldte 86,828.39 BGN (about 44,395 euros) i 5 %-avgifter for januar og februar 2024. Selskapet hadde beregnet 5 %-grunnlaget etter å ha trukket fra de øremerkede bidragene det hadde betalt etter overgangsbestemmelsene i 2022-loven om finansenes anvendelse og i 2023-finansloven. Ved vedtak av 22. april 2024 fastsatte myndigheten selskapets samlede gjeld til 55,671.89 BGN (about 28,465 euros), bestående av 41,971.86 BGN (about 21,460 euros) i hovedstol og 13,700.03 BGN (about 7,005 euros) i forsinkelsesrenter for 1. august 2021 til 22. april 2024. Administrativen sad Sofia-grad forkastet selskapets anførsel 9. oktober 2024 med den begrunnelse at 5 %-avgiften og de øremerkede bidragene tjener ulike formål etter ulike lover, og at ingen overgangsbestemmelse hadde endret artikkel 36f i Zakon za energetikata eller dens beregningsmetode.

Resten av foreleggelsen falt på formaliteten. Det tredje spørsmålet, som påberopte seg den europeiske klimaloven, fornybardirektivet og kraftmarkedsprisreglene, ble avvistEuropa: bortsett fra generelle påstander om at avgiften motvirker produksjon av fornybar kraft, anførte den foreleggende retten verken grunner eller noen sammenheng mellom disse instrumentene og den nasjonale avgiftenEuropa. Det fjerde spørsmålet led samme skjebne så langt det støttet seg på TEUV artikkel 63Europa. Hva gjelder charterets artikkel 17, erklærte domstolen seg inkompetentEuropa: avgiften gjennomfører ikke unionsretten i den forstand charterets artikkel 51 nr. 1 bruker uttrykketEuropa, og charteret alene kan ikke begrunne kompetanseEuropa.

Rettsgrunnlaget er artikkel 8 i forordning (UE) 2022/1854, artikkel 2 og 4 i forordning (UE) 2021/1119 lest sammen med TEUV artikkel 191 nr. 2, artikkel 3 i direktiv (UE) 2018/2001, artikkel 3 og 10 i forordning (UE) 2019/943 lest sammen med artikkel 5 i direktiv (UE) 2019/944, TEUV artikkel 63, charterets artikkel 17 og artikkel 51 nr. 1 samt artikkel 36f i Zakon za energetikata.