GA Kokott vil gravlegge Marks & Spencer for franske skattekonsern

Generaladvokat Juliane Kokott har foreslått at domstolen lukker døren for grenseoverskridende fradrag for endelige tap for franske skatteintegrerte konsernEuropa. I sin innstilling av 22. oktober 2026Europa i de forente sakene C-287/25 til C-289/25 OPmobility og Société GénéraleEuropa, avgitt etter foreleggelser fra Conseil d'État, konkluderer hun med at Frankrike ikke skal la et hjemmehørende morselskap fradragsføre et ikke-hjemmehørende datterselskaps endelige tapEuropa. OPmobility vil absorbere 18,435,612 euros i tap fra sitt likviderte belgiske datterselskap i sitt konsoliderte 2015-resultat; Société Générale vil absorbere 9,049,114 euros i tap fra sitt likviderte slovakiske datterselskap og 35,262,226 euros i tap fra sitt likviderte latviske datterselskap i sine 2013- og 2014-resultater. Fransk rett lar et 95 %-eid skattekonsern konsolidere overskudd og tapEuropa, men bare selskaper som omfattes av fransk selskapsskatt, kan tre innEuropa.

Når det gjelder det første spørsmålet, beror sammenlignbarheten på utøvelsen av beskatningsmyndighet, ikke på ønsket om å inngå i et skattekonsernEuropa. Frankrike beskatter hjemmehørende selskaper av verdensoverskuddEuropa og ikke-hjemmehørende bare av fransk næringsoverskuddEuropa, og dobbeltbeskatningsavtalene med Belgia, Latvia og Slovakia bekrefter at det ikke beskatter datterselskapenes overskuddEuropa. Et hjemmehørende morselskap som søker fradrag for et hjemmehørende datterselskaps tap, og ett som søker fradrag for et ikke-hjemmehørende datterselskaps tap, er derfor ikke objektivt sammenlignbareEuropa: hvor hjemstaten ikke beskatter overskuddene, skylder den heller ingen tapsfradragEuropa. Det følger domstolens W-dom om ikke-hjemmehørende faste driftsstederEuropa og gjelder så mye desto mer for datterselskaper, som motsetningsvis til avhengige driftssteder er selvstendige juridiske personer som bare beskattes der de har hjemsted. Bevola-sammenlignbarheten er reelt oppgitt med WEuropa, og om ikke-beskatning skyldes nasjonal rett eller en skatteavtale er uten betydning for datterselskaper, da treaty override fortsatt er mulig og resultatet er identisk.

Når det gjelder det andre spørsmålet, som bare er stilt subsidiært, er nektelsen under enhver omstendighet berettigetEuropa. En regel som den i artikkel 223A flg. i den franske CGI, hvorefter et konsernselskaps ikke-hjemmehørende datterselskaps endelige tap ikke kan motregnes i konsernets samlede resultat under en skatteintegrasjonsordning, vil ikke desto mindre være forenlig med etableringsfrihetenEuropa, og under enhver omstendighet er de to målene bevaring av fordelingen av beskatningsmyndighet og den skattemessige koherens legitimeEuropa: den fordelen som integrasjonen av innenlandske selskaper konkret gir, nemlig hensyntagen til et datterselskaps tap ved beregningen av skattegrunnlaget, oppveies direkte av den symmetriske ulempen ved beskatning av disse selskapenes overskudd på konsernnivåEuropa, slik det framgår av at et datterselskaps tap bare kan tas i betraktning fra datoen for skatteintegrasjonen. Den er også proporsjonalEuropa. Isolert grenseoverskridende tapsfradrag er en tapsimport for hjemstatens regning aleneEuropa, som måtte bære følgene av datterselskapsstatens skatte- og politikkvalg uten noen gang å beskatte det aktuelle datterselskapets framtidige overskudd, med risiko for global tapsimport via kapitalens frie bevegelse. Marks & Spencer-unntaket, tenkt som en saksspesifikk sikkerhetsventil, skaper nå i siste ende mer rettslig usikkerhet enn rettslig klarhetEuropa: den dag i dag vites det fortsatt ikke presis hva endelige tap er eller hvilke situasjoner dommen dekker, og det er usikkert om hensyntagen til tap akkumulert over flere år kan støttes på det, så grenseoverskridende tapsfradrag er ikke lenger det minst inngripende middeletEuropa. Bevola skiller seg: avhengige driftssteder pluss dansk internasjonal sambeskatning, ingen av delene foreligger herEuropa.

Rettsgrunnlaget er artikkel 49 og 54 TEUV, artikkel 209, 223A, 223I, 220 quinquies og 214 i den franske code général des impôts samt de franske dobbeltbeskatningsavtalene med Belgia, Latvia og Slovakia.