NorwaySkatteetaten
Grenseoverskridende fusjon: markedsverdi ved inntak til Norge
Betingede ettergivelser med better fortune-klausuler var utsatt nedbetaling, ikke en ny rettighet; fordringen på MEUR 150 ble tatt inn til Norge til markedsverdi rundt MEUR 110, slik at innbetalte MEUR 80 var skattefrie.
By Taxxa AI OyPublished 17 November 2026
Industry: Across industries
Skatteklagenemndas stor avdeling har gitt skattepliktige medhold i SKNS1-2025-41
Skatteetaten, avgitt 12. juni 2025 og publisert 17. november 2026. Et norsk morselskap, A, hadde overtatt kreditorposisjonen da det fusjonerte inn D i en grenseoverskridende fusjon etter skatteloven § 11-11. D hadde lånt MEUR 160 til datterselskapet E i 2007 og inngikk senere fire betingede gjeldsettergivelser på MEUR 150, hver med et tillegg som oppsummerte gjenværende gjeld. E betalte deretter rundt MNOK 800 til A, tilsvarende MEUR 80, over fire år. Skattekontoret anså det opprinnelige lånet som endelig ettergitt og ettergivelsene som en ny selvstendig rettighet med inngangsverdi null, slik at betalingene var skattepliktige, primært som utbytte. Flertallet i nemnda var uenig på begge punkter.
Ettergivelsene var ikke en endelig ettergivelse, men en utsettelse
Skatteetaten. Hver avtale bestemte at ettergitt gjeld skulle tilbakebetales og automatisk gjeninntre dersom Es økonomi bedret seg
Skatteetaten, begrenset av at netto egenkapital oversteg 60 prosent av aksjekapitalen og til femten år. Ordlyden kan knapt forstås annerledes enn som en plikt til å gjøre opp gjelden når E kan, begrenset til det opprinnelig avtalte lånebeløpet og ikke mer. Tilleggene oppsummerte bare hva som gjensto av det samme lånet, og ordningen ble aldri formelt konvertert til egenkapital, så det var ikke grunnlag for å omklassifisere betalingene til utbytte
Skatteetaten. At E førte den betingede forpliktelsen utenfor balansen, gjenspeiler sannsynligheten for betaling, ikke fraværet av en rettslig plikt.
Med betalingene klassifisert som nedbetaling av lån var spørsmålet om nedbetalingen ga skattepliktig gevinst for A. Nedbetaling av en fordring er en realisasjon etter skatteloven § 9-2 første ledd bokstav d, skattepliktig etter § 5-30 når den har tilknytning til skattepliktiges virksomhet. Nemnda fant slik tilknytning: finansiering inngår i As samlede virksomhet, og overtakelsen av E utvidet en verdikjede A kontrollerer. Unntaket i § 9-3 for fordringer utenfor virksomhet kom derfor ikke til anvendelse, og gevinsten avhang fullt ut av fordringens inngangsverdi.
Utgangspunktet er historisk kostpris, her pålydende MEUR 150, men særlige grunner tilsa markedsverdi ved inntak i norsk beskatningsområde
Skatteetaten. Etter §§ 11-7 og 11-11 er kontinuitet bare relevant for skatteposisjoner som eksisterte for norske skatteformål før fusjonen, noe denne fordringen ikke gjorde. Verdiendringer før inntak kan ikke tilskrives norsk virksomhet: historisk kostpris ville både gi Norge beskatning av gevinster opptjent i utlandet og åpne for import av utenlandske tap, med uthuling av det norske skattegrunnlaget som følge. Nemnda anslo markedsverdien ved fusjonen til rundt MEUR 110
Skatteetaten og fant anslaget troverdig, slik at innbetalte MEUR 80 ikke oversteg inngangsverdien
Skatteetaten og ingen gevinst oppsto
Skatteetaten. Ett medlem dissenterte bare om fordelingen og mente at inngangsverdien på MEUR 110 fordeler seg på hele fordringen på MEUR 150, slik at bare 72,72 prosent av den skjermer de delvise nedbetalingene.
Gevinstreglene som ble anvendt, står i skatteloven §§ 9-2, 9-3 og 5-30, mens inngangsverdien følger av §§ 11-7 og 11-11 lest i lys av forarbeidene og praksislinjen fra Utv. 2011 s. 285 om fordringer som tas inn i norsk beskatning.
Test betingede konserninterne ettergivelser mot en reell tilbakebetalingsplikt før utbyttebehandling aksepteres, og verdsett fordringer tatt inn ved grenseoverskridende fusjon til markedsverdi på inntakstidspunktet med dokumentert betalingsevne hos debitor.