European UnionEUR-Lex
Ytere på begge sider leverer avtalegiro, fastslår domstolen
Domstolen: yterne på begge sider leverer avtalegiro, også ved videresending til kontoer med begrenset tilgang; innløsning og initiering falt bort.
By Taxxa AI OyPublished 19 November 2026
Financial Sector & MarketsLegal & Corporate
Industry: Finansieringsvirksomhet
19. november 2026 fastslo domstolen (første avdeling) at både betalingsmottakerens tjenesteyter og betalerens yter leverer avtalegirotjenesten når en avtalegiro gjennomføresEuropa
Europa, i sak C-274/25. En yter på mottakersiden som bare videresender avtalegirooppdrag og samler inn midlene på kontoer med begrenset funksjonalitet, leverer likevel en avtalegirotjeneste.
Europa Subsidiære spørsmål om klassifisering som innløsning eller som betalingsinitieringstjeneste krevde derfor ikke svar.
Europa
Foreleggelsen fra Lietuvos vyriausiasis administracinis teismas springer ut av en tilbaketrukket tillatelse. Alternative Payments UAB, med tillatelse fra Lietuvos bankas den 16. september 2014 til utstedelse eller innløsning av betalingsmidler samt til pengeoverføringer, sluttet seg i 2017 til SEPA CENTROlink-systemet. 26. august 2022 trakk Litauens bank tilbake tillatelsen etter blant andre overtredelser å ha funnet ytelse av avtalegiro uten tillatelsesdekning. Vilniaus apygardos administracinis teismas avviste selskapets søksmål 14. september 2023, og selskapet anket.
Alternative Payments’ kunder er handlende som driver inn betaling fra sine kjøpere. Kjøperen samtykker i at den handlende debiterer kjøperens konto, den handlende initierer debiteringen, og Alternative Payments sender oppdragene inn i SEPA-avtalegiroordningen via CENTROlink. Kjøperens konto debiteres av kjøperens egen yter. Midlene lander på kundekontoer i Alternative Payments’ system som kundene ikke har tilgang til, og hvorfra de ikke kan betale; selskapet videresender deretter pengene til kontoer kundene har hos andre ytere.
På det første spørsmålet leser domstolen definisjonene samlet: artikkel 2 nr. 2 i forordning (EU) nr. 260/2012 og artikkel 4 nr. 23 i direktiv (EU) 2015/2366 definerer en avtalegiro som debitering av betalerens konto på betalingsmottakerens initiativ med betalerens samtykkeEuropa
Europa, som ifølge direktivet kan gis til mottakeren, dennes yter eller betalerens yter
Europa. Gjennomføringen involverer fire parter, idet mottakerens yter videresender oppdraget og samler inn de debiterte midlene, mens betalerens yter debiterer kontoen, uten hierarki mellom disse trinnene. Sammenhengen bekrefter det: artikkel 81 nr. 3 og artikkel 83 nr. 3 i direktiv 2015/2366 pålegger mottakerens yter egne plikter til å sikre at mottakeren får hele beløpet, og til å videresende oppdraget i tide til oppgjør på forfallsdagen. Mandatdefinisjonen i artikkel 2 nr. 21 i forordning nr. 260/2012 beskriver likeledes en transaksjon som gjennomføres fra begge sider. Å anse begge ytere som leverandører unngår å fragmentere tjenesten og tjener målene om å tette hull og anvende regelverket ensartet.
På det andre spørsmålet er det uten betydning at bare betalerens yter foretar selve debiteringenEuropa
Europa, innenfor en nødvendigvis felles transaksjon
Europa, og innsamling er uttrykkelig en del av en avtalegiro etter artikkel 2 nr. 20 i forordning nr. 260/2012
Europa. Kontoene med begrenset funksjonalitet er likeledes uten betydning
Europa: Definisjonene stiller ingen krav til kontoegenskaper utover det å ha en betalingskonto som brukes til å gjennomføre transaksjoner
Europa, og innsamlingskontoene her var identifisert med IBAN og mottok betalinger behandlet gjennom et sentralbankstyrt system.
Å videresende avtalegirooppdrag plasserer derfor en yter på mottakersiden under punktene 3 bokstav a og 4 bokstav a i vedlegg I til direktiv 2015/2366Europa – den klassifiseringen det gjaldt der en tillatelse som bare dekket utstedelse eller innløsning og pengeoverføringer ble trukket tilbake
Europa –, og innsamlingskontoer med begrenset tilgang endrer ikke analysen
Europa. Hvordan tilbaketrekkingen faller ut i sak er nå opp til den litauiske domstolen
Europa, som også avgjør kostnadene.
Rettsgrunnlag: Artikkel 2 nr. 2 i forordning (EU) nr. 260/2012 og artikkel 4 nr. 23 i direktiv (EU) 2015/2366 samt punktene 3 bokstav a og 4 bokstav a i vedlegg I til samme direktiv.
Tilbydere på mottakersiden som videresender avtalegirooppdrag, bør kontrollere at tillatelsen deres dekker gjennomføring av avtalegiro, siden innsamlingskontoer med begrenset funksjonalitet ikke tar virksomheten ut av avtalegiroklassifiseringen.