Partially laid-off posted workers keep Norwegian dagpenger

Norwegian dagpenger are built on the residence rule in folketrygdloven § 4-2: "For å ha rett til dagpenger må medlemmet oppholde seg i Norge", with the ministry empowered to "gi forskrifter om unntak fra kravet om opphold i Norge". The exceptions sit in Forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (dagpengeforskriften), which is now amended by forskrift 30. juli 2026 nr. 1599 with effect from 1 November 2026. The headline change is a new § 1-9: a member who "utfører lønnet arbeid i et annet EØS-land og omfattes av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 (trygdeforordningen) artikkel 12 nr. 1" and "mottar dagpenger som delvis arbeidsløs eller delvis permittert" is "unntatt fra kravet i folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge". Chapter 1 previously contained no posted-worker exemption.DomstolLovdataLovdata

The exemption is narrower for full loss of work: "Dagpengemottakere som er helt arbeidsløse eller helt permitterte, er bare unntatt fra oppholdskravet dersom de til tross for arbeidsløsheten eller permitteringen kan anses som utsendte arbeidstakere etter artikkel 12 nr. 1". In practice, for Norwegian outbound postings to other EEA states, a posted worker who loses part of his or her working time abroad may keep drawing Norwegian dagpenger while staying in the host state, provided the article 12 nr. 1 posting regime still governs; someone wholly unemployed or wholly laid off abroad must show the posting survives under article 12 nr. 1.Lovdata

The article 64 benefit-export rules are tightened in two places. Section 1-7 now limits the residence exemption for taking the benefit to another EEA state to seek work to "den perioden som er innvilget på PD U2" — the period granted on the PD U2 attest that NAV issues, which NAV requires members to apply for before departure. Section 13-4 no longer grants the automatic exception from the four-week prior jobseeker-registration requirement in article 64 nr. 1 bokstav a for a worker following a spouse or cohabitant to another EEA state, Norden or Switzerland where that person has taken work; instead, "Arbeids- og velferdsetaten kan samtykke til å forkorte fireukersperioden i trygdeforordningen artikkel 64 nr. 1 bokstav a", but only "forutsatt at alle vilkårene i trygdeforordningen artikkel 64 nr. 1 og gjennomføringsforordningen artikkel 55 er oppfylt og at vedkommende oppfyller alle vilkårene for rett til dagpenger under arbeidsløshet". The former power of Arbeids- og velferdsdirektoratet to extend the seven-day registration deadline under article 64 nr. 1 bokstav b (article 55 of forordning (EF) nr. 987/2009) is deleted. The overall export cap is untouched: § 13-3 still holds that the period cannot "forlenges slik at den samlet sett overstiger tre måneder i løpet av en dagpengeperiode".LovdataNAVLovdata

Chapter 13 is otherwise slimmed down. Section 13-1, which previously equated work periods in other EØS-land, Norden or Sveits with the minimum-income qualification test of folketrygdloven § 4-4 (deemed met on 16 weeks of full-time work in the last 12 completed calendar months or 32 weeks in the last 36), now states only that for persons covered by nordisk konvensjon om trygd av 12. juni 2012, "er det i artikkel 10 i den nevnte konvensjonen gitt særlige regler knyttet til vilkåret i trygdeforordningen artikkel 61 nr. 2". Section 13-2, which had fixed a full benefit period of 104 weeks (or 52 weeks for shorter work histories) where the period was calculated on aggregated periods from other EEA states, Norden or Sveits as a supplement to article 5, is repealed outright. The amendments are anchored in the supplementary rule-making power of folketrygdloven § 4-1a — "Departementet kan i forskrift gi bestemmelser som supplerer eller legger til rette for etterlevelse av bestemmelser om ytelser ved arbeidsløshet i trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen" — which is now added to the regulation's legal bases.LovdataLovdataLovdata