Firmabilunntaket strammet inn: alder og lav bruk alene holder ikke

Privat bruk av arbeidsgivers bil er en skattepliktig fordelSkatteetaten, som normalt verdsettes etter en standardregel basert på bilens listepris som ny: hovedimportørens listepris ved første gangs registrering, inklusive merverdiavgift og vrakpant, men eksklusive frakt- og registreringsomkostninger, med tillegg for ekstrautstyr. Fordelen rapporteres i a-meldingen når den private bruken overstiger 10 dager eller 1 000 kilometer i løpet av et år, måned for måned med 1/12 av Skattedirektoratets forskuddssats, merket som trekkpliktig naturalytelse/bil med bilens registreringsnummer og listepris, og den inngår i arbeidsgivers grunnlag for arbeidsgiveravgift.

Bare der listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruken, kan fordelen i stedet fastsettes ved skjønnSkatteetaten. Den reviderte veiledningen begrenser denne unntaksregelen til spesielle tilfeller: enkelte store eller spesialinnredede kjøretøy, veteranbiler eller biler som er betydelig ombygdSkatteetaten. Den tilføyer et uttrykkelig negativt vilkår: bilens alder, lav privat bruk eller perioder der bilen ikke kan brukes på grunn av ferie, sykdom eller verkstedsopphold, er i seg selv ikke grunnlag for å bruke unntaksregelenSkatteetaten.

Unntaket endrer ikke rapporteringsmekanikken. Fordelen føres fortsatt som et beløp i kroner med tilleggsinformasjon «annen bil», listepris og registreringsnummer (eller bilpool der stadig vekslende bruk av arbeidsgivers bilpark gjør at det ikke kan fastslås noe bestemt tidsrom for den ansattes private bruk av den enkelte bil). Forskuddstrekk gjennomføres i de kontante ytelsene så langt de rekker; der kontantlønnen ikke dekker det samlede forskuddstrekket, gir arbeidsgiver skriftlig beskjed til Skatteetaten. Arbeidsgivere som er i tvil om unntaksregelen gjelder, kan spørre Skatteetaten via kontaktskjemaet, og siden viser til den fyldigere omtalen i Skatte-ABC.

Rettslig grunnlag: skatteloven §§ 5-10 og 5-13 med FSFIN § 5-13-5; skattebetalingsloven §§ 5-6 og 5-8; folketrygdloven § 23-2; skatteforvaltningsloven § 7-2; a-opplysningsloven med a-opplysningsforskriften.