Sene »Autoliquidation«-fakturaer utløser ingen trekantforenkling

En mellomliggende erverver som utelater påtegningen »Autoliquidation« på sine fakturaer, kan ikke år senere føre trekantleveranser inn under merverdiavgiftens forenklingsordning ved å utstede nye fakturaer. Retten (annen avdeling, fem dommere) avviste enhver ex nunc-virkning: Forenklingsordningens rettsvirkninger inntrer ikke for disse leveransene, og det tilsvarende merverdiavgiftsreguleringsbeløpet kan ikke oppgis for inneværende eller en fremtidig avgiftsperiode.

Tvisten gjaldt F GmbH, en østerriksk grossist i arbeidsklær. Fra 2011 til 2014 bestilte selskapet varer fra svenske og danske leverandører ved bruk av sitt østerrikske merverdiavgiftsnummer, og varene ble sendt direkte fra Sverige eller Danmark til F's kunder i andre medlemsstater, som brukte bestemmelsesstatenes avgiftsnumre. F fakturerte sine kunder uten merverdiavgift og uten noen angivelse av en trekanttransaksjon eller av en overgang av avgiftsplikten, og selskapet oppga transaksjonene som fellesskapsleveranser.

Ved en kontroll behandlet den østerrikske skatteforvaltningen transaksjonene som mislykkede trekanttransaksjoner (»opérations triangulaires inabouties«) etter de alminnelige reglene for kjedetransaksjoner: kumulative fellesskapserverv i Østerrike med nektelse av inngående avgift betalt i tidligere ledd. I 2015 tilføyde F en påtegning om trekanttransaksjon og pliktsovergang på fakturaene, beriktiget sine sammenfattende oppgaver for 2011 til 2014 og krevde den kumulerte inngående avgiften som et reguleringsbeløp i sin foreløpige oppgave for mars 2015. Bundesfinanzgericht la til grunn at de beriktige fakturaene hadde nådd kundene, men nektet dem tilbakevirkende kraft, mens det tillot reguleringsbeløpet med ex nunc-virkning i 2015. Skatteforvaltningen brakte saken inn for Verwaltungsgerichtshof, som stilte tre spørsmål om artikkel 42 bokstav a og artikkel 197 nr. 1 bokstav c i merverdiavgiftsdirektivet.

Påtegningen som kreves etter artikkel 226 nr. 11a i direktiv 2006/112/EF, er en materiell vilkår for ordningen og ikke et formelt vilkår som kan rettes opp i ettertidEuropa. Med henvisning til Luxury Trust Automobil (C-247/21) minnet Retten om at senere oppfyllelse av et ufravikelig vilkår for overgang av avgiftsplikten til mottakeren ikke er en beriktigelse, men førstegangsutstedelse av den krevde fakturaen, som ikke kan ha tilbakevirkende kraftEuropa. Selv om artikkel 42 bokstav a ikke fastsetter noen uttrykkelig frist, avgjør dens sammenheng og formål spørsmålet.

Ordningen i artikkel 42 og 141 skal spare den mellomliggende erververen for registrerings- og oppgaveplikter i bestemmelsesmedlemsstaten, mens artikkel 41 og 42 sikrer beskatning av ervervet hos sluttkunden og unngår dobbeltbeskatning. Mellom leveransene og de nye fakturaene gjaldt ordningen i artikkel 40 og 41, og ervervsgjelden etter artikkel 41 med dens registrerings-, oppgave- og beskatningsplikter i bestemmelsesstaten var allerede oppstått; intet av dette forsvinner med tilbakevirkende kraft, slik at den administrative forenklingen ikke lenger kan oppnås i ettertid. En sen anvendelse kunne også sette den korrekte beskatningen i bestemmelsesstaten i fare, for eksempel der sluttkunden i mellomtiden er forsvunnet, og å kontrollere god tro eller sikret beskatning transaksjon for transaksjon ville i seg selv stride mot forenklingsformålet. Påtegningen »Autoliquidation« finnes nettopp for at den endelige mottakeren skal vite at den er avgiftspliktig, noe fakturaer utstedt år etter leveransene åpenbart ikke sikrer. Den avgiftsnøytraliteten som er utviklet i Rusedespred (C-138/12) for uriktig fakturert avgift, kan ikke overføres, fordi forvaltningen hadde krevd avgiften korrekt. Til slutt fjerner det ikke tilbakevirkningen at reguleringsbeløpet bare oppgis for inneværende periodeEuropa: Ordningen som gjaldt for de tidligere transaksjonene, og sluttkundens rettsstilling ville fortsatt bli endret i ettertid. Annet og tredje spørsmål skulle derfor ikke besvares, og kostnadene påhviler den foreleggende domstol.

Rettsgrunnlag: artikkel 40, 41, 42 bokstav a, 141, 197 nr. 1 bokstav c, 226 nr. 11a og 265 i direktiv 2006/112/EF; Luxury Trust Automobil (C-247/21); MS KLJUČAROVCI (T-646/24); Firma Hans Bühler (C-580/16); Rusedespred (C-138/12).