EU-domstolen utvider misbruksnettet i NEO GROUP

EU-domstolen har stengt de viktigste smutthullene fra mor–datter-direktivets misbruksregel: et reelt aktivt morselskap kan likevel miste fritaket for kildeskatt på utbytte som ledd i en ikke-reell kjedeEuropa, samsvarende beløp og langtrukne overføringer teller som indisier, utenlandske ledd og utenlandske mottakere beskytter ikke strukturenEuropa, og betaleren trengte ikke å ha visst. I sin dom av 15. oktober 2026Europa i Case C-203/25Europa (NEO GROUPEuropa) besvarte fjerde avdelingEuropa seks spørsmål fra Mokestinių ginčų komisija prie Lietuvos Respublikos Vyriausybės (skattetvistnemnda under Litauens regjering).

Det litauiske selskapet NEO GROUP betalte EUR 15 millioner i utbytte i 2016–2017 til sitt 100 % kypriotiske morselskap Retal Industries, som også mottok EUR 13,5 millioner fra et annet litauisk datterselskap; ingen kildeskatt ble anvendt under fritaket for 10 % eierandel. Tilsynet avdekket en bredere kjede: beliziske Clendon Holdings solgte Retal til det nystiftede kypriotiske PPH Polymer Products for EUR 310,4 millioner med utsatt betaling til 2027, gjelden ble overdratt til PG — den fysiske personen som i siste instans sto bak Clendon og PPH — og PG tok ut store beløp fra PPH, finansiert av det litauiske utbyttet, som lån og overdragelser som slukket PPHs gjeld til ham. Det fastsatte EUR 2,25 millioner for NEO pluss renter og gebyr etter den litauiske misbruksbestemmelsen som gjennomfører Article 1(2) and (3) of Directive 2011/96/EU.

For det første kan fritaket nektes selv om Retal driver reell økonomisk virksomhetEuropa og ikke er et gjennomstrømningsselskapEuropaEuropa. Etter Nordcurrent-dommen (Case C-228/24) gjelder misbruksregelen generelt for enhver ikke-reell ordning vurdert ut fra alle relevante faktaEuropa — et gjennomstrømningsselskap er bare ett eksempelEuropa (T Danmark, Cases C-116/16 and C-117/16) — slik at det å bare se på morselskapets virksomhet uten aksjesalget, lånene og gjeldsoverdragelsene ville undergrave den påkrevde helhetsvurderingenEuropa. Status som reell eier etter skatteavtalen mellom Litauen og Kypros endrer ikke detteEuropa: avtaler kan ikke gi resultater i strid med EU-retten, og selve avtalen holder tilbake nullsatsen i misbrukstilfeller.

For det andre er to faktiske mønstre relevante indisier uten å skape presumsjonerEuropa: beløp som sendes videre i kjeden og er like eller identiske med utbyttetEuropa, og overføringer spredt løpende over tid snarere enn umiddelbart etter mottakEuropa. En langtrukken ordning er ikke mindre i strid med direktivets formål enn en engangsordning, og myndighetene må undersøke hele perioden, herunder konsernomstruktureringer og lånetransaksjoner.

For det tredje er analysen grenseoverskridende av natur: transaksjoner utenfor datterselskapets stat, før eller etter utdelingen, må tas medEuropa, og skattefordelen kan oppstå på ethvert trinn — her hos PG på KyprosEuropa — siden Litauen ellers aldri kunne motvirke ordninger som ruter dets utbytte til utlandet. Dette er proporsjonalt: det rammer bare misbruksordninger og begrenser ikke etablerings- eller kapitalfrihetene når de påberopes for misbruksformålEuropa.

For det fjerde kreves ingen kunnskap hos betalerenEuropa. Misbruk krever en objektiv omgåelse pluss et subjektivt forsett om å oppnå fordelen kunstigEuropa, men det forsettet trenger bare å påvises for minst én konserndeltaker i kjeden eller den fysiske personen som oppnår fordelenEuropa — her PG — ikke for det utdelende datterselskapet, som bare kan iverksette sitt morselskaps beslutningerEuropa; et annet krav ville uthule regelen.

Rettslig grunnlag: Directive 2011/96/EU, Articles 1(2)-(4), 3(1) and 5; domstolens (fjerde avdelings) dom av 15. oktober 2026 i Case C-203/25; dommer av 26. februar 2019 i Cases C-116/16 and C-117/16 og av 3. april 2025 i Case C-228/24.