Generaladvokat: Tyske veldedighetsselskaper beholder direkte skattefritak

Generaladvokat Athanasios Rantos har anbefalt domstolen at Tysklands 2020-utvidelse av veldedighetsskatteprivilegier til planmessig samarbeidende tjenesteselskaperEuropa ikke er statsstøtte der den fritar dem for selskaps- og næringsskattEuropa, men kan være statsstøtte der den gir dem den reduserte mva-satsen på 7 %Europa — og at enhver støttekonstatering vil gjøre utvidelsen til meldepliktig ny støtteEuropa. Uttalelsen av 15. oktober 2026 i sak C-477/25Europa (Finanzamt X mot Servicekörperschaft)Europa besvarer tre spørsmål fra Tysklands Bundesfinanzhof om artikkel 107 nr. 1 og artikkel 108 nr. 3 TEUVEuropa.

Tvisten gjelder et selskap stiftet i 2022 for mot betaling å levere økonomistyrings- og regnskapstjenester til en anerkjent allmennyttig stiftelse under planmessig samarbeid. Dets vedtekter forfølger allmennyttige formål som svarer til stiftelsens, selv om stiftelsens egne vedtekter ikke nevner samarbeidet. Skattemyndigheten aksepterte først og avviste deretter dets allmennyttighetskrav; Finanzgericht ga selskapet medhold, og skattemyndigheten anket på rettslig grunnlag.

Siden 2020 behandler artikkel 57 nr. 3 i skatteloven et organ som direkte forfølgende sitt privilegerte formål der det gjør det gjennom planmessig samarbeid med et kvalifisert organ. Privilegiene er eldre enn EEC-traktaten: fritak for selskaps- og næringsskatt pluss 7 % mva-sats for ytelser fra organer som utelukkende og direkte forfølger privilegerte formål.

For de to direkte skattene anvender uttalelsen tretrinnstesten for selektivitet mot ensartet beskatning av næringsoverskudd. Fritaket avviker ved første øyekast fra den rammen — overskuddene er ikke å skille som overskudd — men på andre trinn er tjenesteselskapene ikke i en sammenlignbar situasjon med ordinære virksomheterEuropa: begrensninger i bruk av midler og binding av eiendeler former deres økonomi mye som kooperative prinsipper gjorde i Paint Graphos (C-78/08 til C-80/08), noe som skiller dem selv der deres tjenester objektivt konkurrerer. Ingen selektiv fordel, altså ingen statsstøtte her, med forbehold for den foreleggende retts verifikasjonEuropa.

Den reduserte mva-satsen snurEuropa fordi mva er harmonisert: rammen er nasjonal rett lest med mva-direktivet, hvis artikkel 98 bare tillater reduserte satser for den uttømmende listen i vedlegg IIIEuropa. Punkt 15 dekker organer anerkjent som sosiale og engasjert i velferdsarbeid — et unntak som leses snevert. Et tjenesteselskap er ikke slik engasjert bare ved å betjene en allmennyttig kunde med ytelser som ikke kan skillesEuropa, og det nasjonale anvendelsesområdet strekker seg inn i vitenskap, kultur og kulturarv. Satsen behandler sammenlignbare aktører forskjelligEuropa og gir, uten begrunnelse forenlig med direktivetEuropa, en selektiv fordelEuropa — som kan være statsstøtte hvis de øvrige vilkårene i artikkel 107 nr. 1 holderEuropa.

For ny mot eksisterende støtte er fordelen for allmennyttige aktiviteter fra 1953 eldre enn 1. januar 1958, men det umeldte 2020-tiltaket utvidet kretsen av støttemottakere ved å endre kriteriene for identifiseringEuropa — mer enn formell endring etter forordning (EU) 2015/1589 og forordning (EF) nr. 794/2004Europa, bekreftet i Dilly's Wellnesshotel (C-585/17). I den grad fordelene er statsstøtte, er utvidelsen ny støtte med forhåndsmeldeplikt etter artikkel 108 nr. 3 TEUVEuropa. Domstolen selv har ennå ikke avsagt dom. Rettsgrunnlag: artikkel 107 nr. 1 og artikkel 108 nr. 3 TEUV, artikkel 96 og 98 i mva-direktivet 2006/112/EF med punkt 15 i vedlegg III samt forordning (EU) 2015/1589.