European UnionEUR-Lex
EU-domstol opphever SRB-avgift 2023 for ABN AMRO-selskap etter sene tillegg
Domstolen ga nemnda medhold om gjeld og konsernunntak, men fant tilleggene for 2016–2018 for sene og opphevet 2023-vedtaket for AAHG.
By Taxxa AI OyPublished 4 November 2026
Financial Sector & MarketsLegal & Corporate
Industry: Bankvirksomhet ellers
Retten opphevet Single Resolution Boards vedtak SRB/ES/2023/23 av 2. mai 2023Europa om ex ante-bidrag for 2023
Europa for så vidt det gjelder ABN AMRO Hypotheken Groep BV (AAHG)
Europa, ved dom av 4. november 2026
Europa i sak T-428/23 anlagt av ABN AMRO Bank NV og AAHG.
Vedtaket for 2023 hadde fastsatt AAHGs bidrag for 2023Europa og innarbeidet sju oppjusteringer for hvert år 2016–2022
Europa. Justeringene fulgte etter en supplerende etterkontroll som fant at AAHG urettmessig hadde utelatt en regnskapsmessig justeringspost
Europa, beskrevet som en syntetisk forpliktelse, som balanserer AAHGs regnskap fordi verdipapiriserte boliglånsrisikoer blir hos overdrageren. Konsernet hadde utelatt posten hvert år siden 2015 og forklart til De Nederlandsche Bank (DNB) og senere til nemnda at den ville dobbelttelle samme boliglånsportefølje på konsernnivå. Etter kontrollen innrapporterte det gjelden på nytt med posten under full reservasjon, betalte 2023-beløpet og bestred vedtaket.
Retten avviste argumentet om at posten faller utenfor gjeldEuropa. Den fant at gjeld i artikkel 70 i forordning (EU) nr. 806/2014 må leses sammen med samlet gjeld i artikkel 3 nr. 11 i delegert forordning (EU) 2015/63, altså samlet gjeld i betydningen i rådsdirektiv 86/635/EØF eller de internasjonale regnskapsstandardene det vises til i forordning (EF) nr. 1606/2002, for rapporteringsplikter overfor nemnda
Europa. Siden AAHG rapporterer etter International Financial Reporting Standards
Europa og IFRS 9 punkt 3.2.15 beholder en forpliktelse i overdragerens balanse når i det vesentlige alle risikoer og fordeler beholdes
Europa, måtte AAHG rapportere posten
Europa. En snevrere økonomisk lesning ville tvinge nemnda til å etterprøve regnskap i stedet for å behandle innrapporterte data.
Retten nektet også unntak som konsernintern gjeld etter artikkel 5 nr. 1 bokstav a i delegert forordning (EU) 2015/63Europa. Bestemmelsen, som skal tolkes strengt, omfatter bare gjeld fra transaksjoner mellom to institusjoner i samme konsern som oppfyller tre kumulative vilkår
Europa. Verdipapiriseringsmotparten, et selskap for særskilt formål, er ikke en institusjon
Europa, så unntaket svikter
Europa. Nemnda har ingen skjønnsmargin til å skape et analogt unntak for å unngå dobbelttelling
Europa, slik EU-domstolen fastslo i Iccrea Banca (C-414/18).
Anførsler om berettigede forventninger, forholdsmessighet, god forvaltning og eiendom falt ogsåEuropa
Europa. En uvitende nemnds taushet er ingen presis forsikring, DNBs håndtering binder ikke nemnda, og lovlig skyldige beløp til det felles krisehåndteringsfondet er nødvendige og forholdsmessige.
Søksmålet vant på rimelig tid og rettssikkerhetEuropa. Artikkel 17 nr. 3 og 4 i delegert forordning (EU) 2015/63 tillater tilpasning av tidligere bidrag via neste bidragsperiode på grunnlag av korrigerte data, uten å trekke tilbake tidligere vedtak, men myndigheten må brukes innen rimelig tid fra hvert årsvedtak
Europa, normalt truffet senest 1. mai hvert år
Europa. Avstandene til tilpasningsvedtaket 2023 var mer enn sju år for 2016, mer enn seks for 2017, mer enn fem for 2018, mer enn fire for 2019, mer enn tre for 2020, mer enn to for 2021 og mer enn ett for 2022. Retten fant det urimelig å vente mer enn fem år
Europa og sperret tilpasning av bidragene 2016–2018
Europa, mens justeringene 2019–2022 var rettidige
Europa. Den opphevet vedtaket for AAHGs bidrag
Europa, slik at nemnda må begrense det til det skyldige, og nektet å opprettholde dets virkninger, siden tilbakebetalingsbeløpet er begrenset mot fondets midler og ingen sammenlignbare verserende saker ble påvist. Nemnda bærer sine egne kostnader og saksøkernes kostnader.
Rettsgrunnlaget er artikkel 70 i forordning (EU) nr. 806/2014, artikkel 3 nr. 11, artikkel 5 nr. 1 bokstav a, artikkel 14 og 17 i delegert forordning (EU) 2015/63, artikkel 103 i direktiv 2014/59/EU og artikkel 264 TEUV om opphevelse.
Gå gjennom innrapportert samlet gjeld for syntetiske verdipapiriseringsposter og vurder om en justering fra Single Resolution Board som går mer enn fem år tilbake er for sent fremsatt.