Mva-registrerte med ideell aktivitet må bruke snudd avregning

En norsk juridisk person som både driver ideell aktivitet og er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal beregne og betale merverdiavgift etter reglene om snudd avregning ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra en utenlandsk tilbyder — også når tjenesten er anskaffet til bruk i den ideelle delen av aktiviteten.Skatteetaten Det er Skattedirektoratets konklusjon i en ny uttalelseSkatteetaten avgitt 1. oktober 2026Skatteetaten om merverdiavgiftsloven § 11-3Skatteetaten. Tjenestens anvendelse får i slike tilfeller først og fremst betydning for fradragsretten, ikke for hvem som skal beregne avgiften.Skatteetaten

Etter merverdiavgiftsloven § 3-30 første ledd skal det beregnes merverdiavgift av fjernleverbare tjenester som er kjøpt utenfor merverdiavgiftsområdet, når mottakeren er hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet og tjenesten er merverdiavgiftspliktig ved omsetning her. Med virkning fra 1. januar 2023 omfatter avgiftsplikten også fjernleverbare, ikke-elektroniske tjenester som leveres til andre mottakere enn næringsdrivende og offentlig virksomhet, slik at mottakerens status ikke lenger er avgjørende for om det foreligger avgiftsplikt — men fortsatt har betydning for hvem som skal beregne og betale avgiftenSkatteetaten.

Fordelingen av beregnings- og betalingsansvaret følger av § 11-3. Dersom mottakeren er næringsdrivende eller offentlig virksomhet, skal mottakeren beregne og betale merverdiavgiften etter reglene om snudd avregning, jf. første leddSkatteetaten; for andre mottakere påhviler plikten den utenlandske tilbyderen, jf. annet leddSkatteetaten.

Ordlyden i § 11-3 første ledd knytter vurderingen til mottakerens status som næringsdrivende eller offentlig virksomhetSkatteetaten, konstaterer direktoratet. Bestemmelsen oppstiller ikke noe tilleggsvilkår om at den enkelte tjenesten må være anskaffet til bruk i næringsvirksomheten.Skatteetaten Det må derfor skilles mellom mottakerens status, som avgjør hvem som skal beregne og betale avgiften, og anskaffelsens bruk, som har betydning for om og i hvilken utstrekning mottakeren har fradragsrett etter kapittel 8.Skatteetaten Registrering i Merverdiavgiftsregisteret forutsetter som hovedregel at vedkommende driver næringsvirksomhet og har avgiftspliktig omsetning eller uttak over registreringsgrensen, jf. § 2-1, slik at en registrert juridisk person normalt må anses som næringsdrivende etter § 11-3 første ledd — selv om rettssubjektet også driver aktiviteter som ikke omfattes av merverdiavgiftsloven, som en ideell organisasjon med avgiftspliktig omsetning fra kioskvirksomhet, reklamesalg eller salg av supporterutstyr ved siden av den ideelle aktivitetenSkatteetaten. At den konkrete anskaffelsen gjelder den ideelle delen av aktiviteten, innebærer ikke at rettssubjektet av den grunn skal anses som en annen type mottaker etter § 11-3.Skatteetaten

For en tjeneste som utelukkende gjelder den ideelle delen av aktiviteten, vil mottakeren dermed som hovedregel måtte beregne utgående merverdiavgift etter § 11-3 første ledd, uten tilsvarende fradragsrett etter § 8-1.Skatteetaten Dersom tjenesten er til bruk både i den registrerte virksomheten og i annen aktivitet, må fradragsretten vurderes etter de alminnelige reglene om fordeling.Skatteetaten

Praktiske og systemmessige hensyn støtter denne forståelsen. En utenlandsk tilbyder vil normalt kunne avklare om mottakeren er en juridisk person og om denne er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, men vil derimot vanskelig kunne ha tilstrekkelig kunnskap om mottakerens interne organisering og den konkrete bruken av den enkelte tjenesten. Dersom betalingsansvaret skulle avhenge av tjenestens faktiske bruk hos mottakeren, ville dette kunne gjøre regelverket vanskelig å praktisere og skape risiko for både dobbeltavgift og manglende avgiftsberegning. Mottakeren har selv de beste forutsetningene for å vurdere anskaffelsens bruk og den tilhørende fradragsretten — derfor er det både systematisk og praktisk mest nærliggende at en registrert mottaker håndterer avgiften etter reglene om snudd avregning, mens den konkrete bruken håndteres gjennom reglene om fradragsrett i kapittel 8, noe som samtidig bidrar til forutsigbarhet for utenlandske tilbydere og til avgiftsmessig likebehandling av kjøp fra norske og utenlandske leverandører.

Rettslig grunnlag: Skattedirektoratets uttalelse av 1. oktober 2026 om merverdiavgiftsloven § 11-3, med anvendelse av §§ 3-30, 11-3, 2-1 og kapittel 8.