European UnionEUR-Lex
Betalingsforetak kan selge valutaterminer bare innenfor MiFID-unntaket
Domstolen tillater betalingsforetak å selge valutaterminer som nært tilknyttede støttetjenester, men krever MiFID-unntaket for leilighetsvis investeringstjeneste ved finansielle instrumenter.
By Taxxa AI OyPublished 5 November 2026
Industry: Finansieringsvirksomhet
Domstolen fastslo 5. november 2026Europa i sak C-339/25 Iulicris Recycling mot Ibanfirst
Europa at et betalingsforetak med tillatelse etter direktiv (EU) 2015/2366 kan tilby valutaterminer som støttetjenester med nær tilknytning til betalingstjenester
Europa, men at disse terminene må oppfylle unntaksvilkårene for verdipapirforetak når de utgjør investeringstjenester knyttet til finansielle instrumenter
Europa. Første avdelings dom besvarer en prejudisiell foreleggelse fra tribunal de l'entreprise francophone de Bruxelles i en tvist om gyldigheten av tre fleksible valutaterminer og marginen betalt under dem.
Iulicris Recycling, et rumensk råvaregjenvinningsforetak, gjør opp en stor del av sine forpliktelser i rumenske leu mens skrapet foretaket selger prises i amerikanske dollar. Etter å ha åpnet en multivalutakonto hos Ibanfirst, et foretak med tillatelse som betalingsforetak fra Belgias nasjonalbank, inngikk det tre fleksible terminer 17., 28. og 30. september 2021 som låste USD/RON-kursen til 4,20, 4,22 og 4,25 for beløp på opptil 3 millioner USD, 3 millioner USD og 4 millioner USD. Fra mars 2022 stilte Ibanfirst marginkrav som Iulicris betalte 894 724 USD og 1 498 000 USD under mellom 9. mars og 7. oktober 2022. Etter en nektet ettårig forlengelse utløp kontraktene i november 2022, og i mai 2023 saksøkte Iulicris i Brussel med krav om kontraktenes ugyldighet og tilbakebetaling av marginbeløpene.
Domstolen bekrefter først at artikkel 18 nr. 1 bokstav a i direktiv 2015/2366 dekker mer enn spotveksling til dagskursEuropa: også avtaler som låser valutakursen for et senere tidspunkt kan falle under valutatjenester tilbudt som nært tilknyttede støttetjenester
Europa. Men bestemmelsen regulerer ikke slike tjenester fullt ut og utelukkende når de også faller innenfor direktiv 2014/65s virkeområde
Europa. Å la betalingsmålet seire over investorvernet bare fordi et instrument selges sammen med en betalingstjeneste, ville underordne det ene direktivets mål det andre, noe domstolen avviser.
Om direktiv 2014/65 får anvendelse, avgjøres av to filtreEuropa som det tilkommer den foreleggende retten å etterprøve
Europa. For det første må kontraktene være finansielle instrumenter
Europa: terminer og valutaderivater faller under punkt 4 i avsnitt C i vedlegg I til direktiv 2014/65 etter Banif Plus Bank-definisjonen av en terminkontrakt, med mindre de unngår klassifisering etter artikkel 10 nr. 1 bokstav b i delegert forordning 2017/565
Europa. Det unntaket krever fire kumulative vilkår: fysisk oppgjør unntatt ved mislighold eller opphør, minst én part som ikke er en finansiell motpart, et formål om å lette betaling for identifiserbare varer, tjenester eller direkte investeringer, samt at kontrakten ikke handles på en handelsplass
Europa. For det andre får direktiv 2014/65 fortsatt ikke anvendelse når unntaket i artikkel 2 nr. 1 bokstav c for leilighetsvis ytte tjenester
Europa gjelder
Europa, slik presisert i artikkel 4 i den delegerte forordningen
Europa: en nær faktisk forbindelse som gjør tjenesten underordnet hovedvirksomheten, intet formål om å oppnå en systematisk inntekt av den, og ingen markedsføring av investeringsevnen unntatt som opplyst støttetjeneste
Europa.
For betalingsforetak og grenseoverskridende betalingsfintechs er det praktiske poenget at en betalingstillatelse pluss valutatillatelse ikke i seg selv dekker valutaterminer og futures solgt til bedriftskunderEuropa: hvert produkt må bestå klassifiseringstesten i artikkel 10 nr. 1 bokstav b og ellers de tre vilkårene for leilighetsvis karakter i artikkel 4, eller det kreves MiFID-tillatelse som verdipapirforetak
Europa. Sikrende foretak bør kontrollere motpartens tillatelsesgrunnlag for sikringen.
Rettsgrunnlaget er artikkel 18 nr. 1 bokstav a i direktiv (EU) 2015/2366, artikkel 2 nr. 1 bokstav c og artikkel 4 nr. 1 punkt 2 i direktiv 2014/65/EU samt artikkel 4 og artikkel 10 nr. 1 bokstav b i delegert forordning (EU) 2017/565.
Hvis foretaket deres tilbyr valutaterminer eller futures under betalingstillatelse, test hvert produkt mot artikkel 10 nr. 1 bokstav b og de tre vilkårene for leilighetsvis karakter i artikkel 4, eller søk MiFID-tillatelse.