Domstolen avviser PNB Bankas anke over SRB-vedtaket

5. november 2026Europa forkastet Domstolen (åttende avdeling) i sin helhet anken fra PNB Banka ASEuropa, et latvisk kredittinstitutt, i sak C-74/24 PEuropa over Rettens dom av 15. november 2023 (T-732/19)Europa. Retten hadde avvist bankens søksmål om annullering av vedtak SRB/EES/2019/131Europa fra Det felles krisehåndteringsstyret (SRB) av 15. august 2019Europa, der SRB hadde besluttet ikke å vedta en krisehåndteringsplan for PNB BankaEuropa. Domstolen påla PNB Banka å bære sine egne omkostninger samt å betale SRBs og Den europeiske sentralbankens (ESB) omkostninger.

15. august 2019 vurderte ESB at PNB Banka var kriserammet eller sannsynligvis ville bli kriserammet som omhandlet i artikkel 18 nr. 1 første ledd bokstav a) i forordning (EU) nr. 806/2014Europa, og samme dag konstaterte SRB at vilkårene for en krisehåndteringsplan ikke var oppfyltEuropa, ved i artikkel 1 å fastsette at PNB Banka ikke skal settes under krisehåndteringEuropa. Den latviske krisehåndteringsmyndigheten Finanšu un kapitāla tirgus komisija begjærte deretter insolvensbehandling; Riga byrett (Vidzeme) erklærte banken insolvent 12. september 2019Europa, og ESB tilbakekalte dens tillatelse med virkning fra 18. februar 2020Europa. En krisehåndteringsplan krever tre kumulative vilkår: instituttet er kriserammet eller vil sannsynligvis bli det, intet alternativt tiltak fra privat sektor eller tilsynstiltak kunne ha forhindret svikten innen rimelig tid, og krisehåndteringstiltaket er nødvendig i allmennhetens interesseEuropa.

Domstolen forkastet SRBs anførsel om at anken måtte avvisesEuropa. Advokatens fullmakt var utstedt av bankens styre før insolvensboets bobestyrer ble oppnevnt og var ikke begrenset til saken i første instans, slik at den også omfattet ankenEuropa, og bobestyreren bestred aldri dens gyldighet. Når det gjelder kompetansen, minnet Domstolen om at EU-rettsakter formodes å være lovlige inntil de trekkes tilbake eller annulleres, slik at Retten kunne støtte seg på ESBs klassifisering av banken som betydelig 1. mars 2019 mens klagen over klassifiseringen fortsatt verserteEuropa, og ikke var forpliktet til å utsette saken. SRB har kompetanse til å vedta et bindende vedtak om ikke å vedta en krisehåndteringsplan når vilkårene i artikkel 18 nr. 1 ikke er oppfyltEuropa, noe dommen i saken ABLV Bank mot SRB (C-602/22 P) bekrefter; uttalelsen i saken Kommisjonen mot SRB (C-551/22 P) om at SRB ikke kan vedta rettsakter med selvstendige rettsvirkninger gjelder bare krisehåndteringsplaner.

Når det gjelder retten til å bli hørt, fant Domstolen at Retten hadde begått en rettslig feilEuropa. Et vedtak om ikke å vedta en krisehåndteringsplan er tyngende for banken, slik at artikkel 41 nr. 2 bokstav a) i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter krevde at den ble hørt før vedtakelsenEuropa. Utvekslingene Retten hadde støttet seg på, hadde funnet sted innenfor ESBs tilsyn, som er atskilt fra prosedyren etter artikkel 18, og banken ble aldri hørt i denne prosedyrenEuropa. Feilen var likevel uten betydningEuropa: annullering på grunn av krenkelse av retten til å bli hørt krever at saksøkeren konkret påviser at prosedyren kunne ha ført til et annet resultatEuropa, noe PNB Banka aldri anførte for noen av de to domstoleneEuropa. Den første ankegrunnen om mangelfull representasjon for Retten ble avvist fordi den manglet den klarhet og presisjon en anke krever; den andre ankegrunnen om mangelfull begrunnelse ble forkastet dels som virkningsløs, dels som uantakelig.

Rettslig grunnlag: artikkel 18 i forordning (EU) nr. 806/2014, artikkel 41 nr. 2 bokstav a) i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter samt sak C-74/24 P, som bekrefter ABLV Bank mot SRB (C-602/22 P).