European UnionEUR-Lex
Generaladvokat: samtykke til unavngitte partnere holder ikke til markedsføring
Generaladvokat Spielmann foreslår i C-317/25 at ISP-partnersamtykke ikke bærer Groupe Canal +s markedsføring uten nytt samtykke.
By Taxxa AI OyPublished 17 September 2026
En generaladvokat har rådet domstolen til at samtykke gitt til en internettleverandør til databruk fra dennes unavngitte partnere ikke kan bære senere elektronisk direkte markedsføring fra en av disse partnerne uten nytt samtykkeEuropa. I forslaget til avgjørelse av 17. september 2026 i sak C-317/25
Europa foreslår generaladvokat Spielmann å lese GDPR artikkel 4 nr. 11 med artikkel 13 og 14 i GDPR og artikkel 13 i direktiv 2002/58 slik at partnerkategorisamtykke hvis mottakere var ukjente ved innsamlingen, ikke er informert samtykke til markedsføring fra noe medlem av kategorien
Europa. Forslaget foreslår et svar; domstolens fortolkende dom vil veilede Conseil d'État, der klagen over CNIL-boten verserer.
Foreleggelsen kommer fra Conseil d'ÉtatEuropa i Groupe Canal + SAS' anfektelse av CNIL-vedtak SAN-2023-015
Europa av 12. oktober 2023
Europa som ila selskapet 600 000 EUR i bot
Europa for elektronisk direkte markedsføring uten gyldig samtykke
Europa. Personer hadde ved innsamling hos internettleverandører samtykket til overføringer til uoppfordrede kommersielle henvendelser til partnere som ikke var identifisert da samtykket ble gitt
Europa. Groupe Canal +, ikke særskilt nevnt blant disse partnerne
Europa, markedsførte deretter til dem
Europa; selskapet hevder ISP-samtykket var tilstrekkelig informert
Europa, mens CNIL, Kommisjonen samt den franske og den spanske regjeringen er uenige
Europa; Italia har avgitt skriftlige innlegg hvis holdning forslaget ikke gjengir. Den foreleggende rett spør først om kategorisamtykke rekker eller om hver uidentifisert mottaker må innhente samtykke som ny behandlingsansvarlig
Europa, og dernest hvor presis en mottakerkategori må være
Europa.
Hva gjelder det første spørsmålet, begrunner forslaget med ordlyd, kontekst og formål. Artikkel 13 nr. 1 i direktiv 2002/58 tillater kun elektronisk direkte markedsføring til abonnenter som har gitt forhåndssamtykkeEuropa, og dette samtykket betyr GDPR-samtykke: frivillig, spesifikk, informert og utvetydig viljesytring ved erklæring eller klar bekreftende handling
Europa. Informert samtykke krever opplysningene i artikkel 13 og 14 i GDPR
Europa, og på markedsføringsstadiet ankommer data indirekte, så artikkel 14 gjelder
Europa: Den behandlingsansvarlige må identifisere seg etter artikkel 14 nr. 1 bokstav a)
Europa og informere senest ved første henvendelse etter artikkel 14 nr. 3 bokstav b)
Europa. I fortale 42 i GDPR heter det at den registrerte som minimum bør kjenne den behandlingsansvarliges identitet og formålene. Artikkel 13 nr. 2s myke opt-in for selgers egne tilsvarende produkter gjelder ikke fordi markedsføreren ikke er den innsamlende ISP
Europa.
Konteksten peker samme vei: åpenhet og rimelighet etter artikkel 5 nr. 1 bokstav a) i GDPR med fortale 60 og 61 krever at registrerte får beskjed om mottakerendringer slik at de kan vurdere virkningen og utøve tilbaketrekking eller innsigelseEuropa, og unntakene i artikkel 14 nr. 5 er uttømmende oppregnet og uanvendelige
Europa — identiteten ble aldri opplyst
Europa, og opplysning krever ikke uforholdsmessig innsats siden Groupe Canal + kunne avtale med ISP-er å navngi mottakere eller føre en oppdatert liste, eller selv innhente samtykke ved første kontakt
Europa. En avmeldingslenke helbreder intet med tilbakevirkende kraft
Europa. Deutsche Telekom- og Proximus-katalogpraksis som tillater ett samtykke på tvers av katalogoperasjoner med samme formål
Europa, gjelder artikkel 12 i direktiv 2002/58
Europa og krever endog fornyet samtykke til ytterligere formål
Europa, så den hjelper ikke Groupe Canal +.
Subsidiært vedrørende det andre spørsmålet foretrekker forslaget en presisjonssensitiv tilnærming: En mottakerkategori kunne bare bære samtykke dersom den registrerte rimelig kan forvente henvendelse fra vedkommende gitt innsamlingskontekstenEuropa, og ISP-partnere er for vagt
Europa — et kontraktsfestet-kommersielt forhold som intet sier om varer, tjenester, sektor eller sted
Europa, i strid med Artikkel 29-gruppens åpenhetsveiledning
Europa. Jo vagere kategorien er, desto mindre sannsynlig er gyldig samtykke. Rettsgrunnlaget står i én avsluttende setning: Den foreslåtte lesningen anvender artikkel 4 nr. 11 med artikkel 13 og 14 i GDPR og artikkel 13 i direktiv 2002/58
Europa.
Revider partnerbaserte prospekteringslister for markedsføringsmottakere unavngitte ved innsamlingen, og innhent nytt samtykke ved første kontakt før videre elektronisk direkte markedsføring.