European UnionEUR-Lex
Domstolen: Hellas kan pensjonere diplomater med 65 etter 35 år
I sak C-359/25 finner domstolen en aldersforskjell i Hellas pensjonering av diplomater med 65, men godtar den ved generasjonsfornyelse med egnede og nødvendige midler.
By Taxxa AI OyPublished 22 October 2026
Domstolen (tiende avdeling) har fastslått at direktiv 2000/78 ikke er til hinder for gresk lovgivning som pensjonerer diplomater automatisk med 65Europa, når de har fullført 35 års pensjonsgivende offentlig tjeneste. I dom av 22. oktober 2026 i sak C-359/25 Delevris, avsagt etter foreleggelse fra Symvoulio tis Epikrateias, fastslår domstolen at artikkel 98 nr. 1 i lov 3566/2007 kan bestå, forutsatt at den forfølger et legitimt sysselsettings- og arbeidsmarkedspolitisk mål og er egnet og nødvendig i sin lovgivningsmessige sammenheng og på tvers av alle situasjonene den dekker. Tjenestemenn som med 65 ikke har fullført 35 år, blir i tjeneste til de fullfører 35 år
Europa, dog ikke ut over deres 67. år, og ambassadører kan få forlenget tjenesten med inntil to år etter å ha fullført 35 års tjeneste, når særlige tjenstlige behov krever det, dog under ingen omstendighet ut over 67 år.
Direktivet får først og fremst anvendelse.Europa En regel som lar en diplomats ansettelse opphøre ved lov ved en fast alder, regulerer ansettelses- og arbeidsvilkår, herunder oppsigelse, etter artikkel 3 nr. 1 bokstav c)
Europa, og fortalens punkt 14, som lar nasjonale pensjonsaldre uberørte, fjerner ikke opphørsregler fra direktivets virkeområde. Når det gjelder sammenlignbarhet, teller bare en reelt aldersbetinget forskjell.
Europa Overfor diplomater som fortsatt er under 65, og som blir i tjeneste
Europa, utgjør automatisk opphør med 65 en forskjellsbehandling som direkte støttes på alder, og som bl.a. medfører et inntektstap.
Europa Overfor diplomater som beholdes til 67 på grunn av manglende 35 års tjeneste, eller overfor andre tjenestemenn, dommere og professorer som pensjoneres med 67, støttes forskjellsbehandlingen ikke på alder, men på antallet fullførte pensjonsgivende offentlige tjenesteår og/eller typen tjeneste
Europa, hvorav ingen figurerer blant de uttømmende oppregnede grunnene i artikkel 1
Europa, så den faller utenfor direktivet
Europa.
Denne forskjellsbehandlingen kan fortsatt begrunnes etter artikkel 6 nr. 1.Europa En balansert aldersstruktur som sikrer generasjonsfornyelse, foryngelse og unges tilgang til den diplomatiske tjenesten, er et legitimt sysselsettingspolitisk mål
Europa, og 65 år er en tilstrekkelig fremskreden alder til å tjene som skjæringspunkt
Europa. Tiltaket er i prinsippet egnet: medlemsstatene har et vidt skjønn, begrensede toppkvalifikasjonsstillinger betyr at en stilling må bli ledig før en ung diplomat kan ansettes, automatisk opphør på alder pluss pensjonsvilkår er en mangeårig arbeidsrettslig mekanisme, og ambassadørforlengelsen til 67 tjener det parallelle målet å holde tjenesten operativ. Men den foreleggende retten skal etterprøve koherensen: om regelen konsekvent tjener disse målene sett i lys av den diplomatiske tjenestens særlige forhold, og om ulike pensjonsaldre på tvers av personalkategorier gjenspeiler en mangeårig praksis knyttet til den diplomatiske tjenestens særlige vilkår.
Nødvendigheten beror på balansen. Den nasjonale retten skal veie unges tilgang mot eldre tjenestemenns fortsatte ansettelse, deres aldersbetingede sårbarhet og det pensjonstapet IS gjør gjeldende ved å miste høyere pensjonsopptjening etter 35 år. Automatisk pensjonering med 65 er ikke overdreven når kompensasjon ved karrierens slutt gjennom pensjon ikke er urimeligEuropa, og her kan de berørte beholdes i tjeneste til 67 med sikte på å fullføre deres 35 pensjonsgivende tjenesteår. IS ble pensjonert med virkning fra 31. desember 2017 og anket 7. mai 2021; om den greske ordningen holder seg innenfor det nødvendige, er det nå opp til statsrådet å avgjøre.
Rettsgrunnlaget er artikkel 1, 2, 3 nr. 1 bokstav c) og 6 nr. 1 i direktiv 2000/78 samt fortalens punkt 14, artikkel 3 nr. 3 TEU, artikkel 98 i lov 3566/2007, artikkel 155 i lov 3528/2007 samt artikkel 16 nr. 6 og 88 nr. 5 i den greske grunnloven.
Hvis du forsvarer en obligatorisk pensjonsalder, så knyt den til dokumenterte behov for generasjonsfornyelse, hold alders- og ansiennitetsbåndene koherente på tvers av sammenlignbare grupper, og sørg for at pensjonsresultatet ikke er urimelig – retten vil prøve alle tre.