European UnionEUR-Lex
Generaladvokat: epledistributør med gjennomsnittsoppgjør er kjøper
Innhold over etikett avgjør kjøperstatus, foreslår generaladvokaten; sekstidagersfristen løper fra levering der bare aktøren kan beregne beløpet; domstolen har ennå ikke avgjort.
By Taxxa AI OyPublished 19 November 2026
Industry: Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler
19. november 2026Europa foreslo generaladvokat Andrea Biondi
Europa kriterier for når en matdistributør er en kjøper omfattet av forbudet mot sene betalinger i landbruks- og matkjeden
Europa, i sak C-592/25. Innholdet veier tyngre enn avtalens etikett: En aktør som tar imot varene og beslutter videresalget i stedet for produsenten, og som skylder produsenten prisen, er en kjøper selv om papiret sier kommisjon
Europa. Når det skyldige beløpet avhenger av handlinger som bare aktøren utfører, løper sekstidagersfristen fra levering, ikke fra sluttoppgjøret
Europa. Han legger begge svarene fram for domstolen til prejudisiell avgjørelse.
Foreleggelsen fra Oberlandesgericht Wien som kartelldomstol springer ut av en bøtesak fra Bundeswettbewerbsbehörde mot Aroma Obst GmbH, en østerriksk epledistributør mellom produsenter og mathandlere. Aroma Obst tar imot epler ved høsting, lagrer dem etter sort og kvalitet og selger alene på sort og kvalitet, mens produsentene ikke deltar i forhandlingene med detaljhandelen. Den betaler forskudd; saldoen følger først når alle eplene av en sort er solgt, til sesongens gjennomsnittlige videresalgspris minus kostnader på ca. 25 til 27 cent per kilogram. Et høsteskjema med overskriften salgskontrakt foreskriver likevel oppgjør på provisjonsbasis. For leveranser i 2022 ber myndigheten om bøter fordi to små produsenter først ble betalt fullt ut mer enn seksti dager etter leveringsperiodens utløp eller etter leveringEuropa, etter østerrikske regler med bøter opptil 500 000 euro.
I kjøperspørsmålet foreslår generaladvokaten en selvstendig EU-rettslig målestokkEuropa. Kjøper er den aktøren som varene leveres til, og som beslutter deres salg i stedet for leverandøren, særlig til hvem, når og til hvilken pris, og som skylder leverandøren prisen
Europa. Ikke kjøper er den som selger for leverandørens regning der leverandøren beholder den faktiske myndighet, selv om uutøvet, til å gi instrukser om disse beslutningene, og aktøren gjør rede for enkeltsalg og utbetaler provenyet
Europa. Avtalens navn, eiendomsforbehold, lagrings- og salgstjenester, returnering av usolgte varer, felles interesse av en høy videresalgspris og prisrisiko hos leverandøren utelukker ikke i seg selv kjøperstatus
Europa. Grensetilfeller krever en samlet vurdering av myndighet over varer og kunder, risikofordeling, vederlagsform og spørsmålet om aktøren skylder prisen eller skal gjøre rede for enkeltsalg og utbetale provenyet.
Sammenslåing av provenyet til en gjennomsnittspris peker mot kjøp snarere enn provisjonsoppgjør for enkeltsalgEuropa; prisrisiko hos produsentene og kostnadsbasert vederlag peker den andre veien, men er ikke avgjørende
Europa. Den foreleggende domstolen må klarlegge skjebnen til usolgte epler og sorteringsfradragene.
Om fristens begynnelse fastsetter kjøperen det beløpet som skal betales når leverandøren ikke selv kan regne det ut, fordi det avhenger av handlinger som bare kjøperen utfører, eller av data som bare kjøperen har, som sortering, den prisen kjøperen alene avtaler med sine kunder, eller fradrag for selvfastsatte kostnaderEuropa. Fristen løper da fra utløpet av den avtalte leveringsperioden ved regelmessige leveranser eller ellers fra leveringsdatoen
Europa og kan ikke utsettes til videresalg eller sluttoppgjør
Europa; forskudd gjør ikke en forsinket saldo rettidig. Markedsfølgende prisformler og verdidelingsklausuler i den forstand artikkel 172b i forordning (EU) nr. 1308/2013 bruker, forblir mulige
Europa. Om leveransene er regelmessige, tilkommer nasjonal domstol, likesom etterlevelsen leveranse for leveranse.
Rettsgrunnlag: Artikkel 2 nr. 2 og artikkel 3 nr. 1 bokstav a i direktiv (UE) 2019/633Europa samt artikkel 172b i forordning (EU) nr. 1308/2013 om verdidelingsklausuler.
Distributører som gjør opp med produsenter på gjennomsnittspriser etter videresalg, bør undersøke om de handler som kjøpere og legge opp betaling innen seksti dager etter levering eller leveringsperiodens utløp framfor å vente på sluttoppgjøret.