EU-domstolen: sen skattebetaling redder ikke tilbyder

Et medlems betaling av fastslått skattegjeld etter utløpet av fristen for deltakelsessøknader opphever ikke den obligatoriske utelukkelsesgrunnen som gjelder for det.Europa Men oppdragsgiveren kan ikke forkaste hele konsortiet uten først å undersøke om det aktuelle medlemmet kan utelukkesEuropa. Det er den balansen domstolen fant 12. november 2026Europa i saken ETS m.fl. mot Rete Ferroviaria Italiana (C-268/25).

Rete Ferroviaria Italiana gjennomførte en begrenset prosedyre for en jernbanetransportkontrakt til en anslått verdi av 298 924 044 euro. Det midlertidige konsortiet ETS m.fl. ble rangert først for tre delkontrakter. Oppdragsgiveren spurte deretter Sub-Service, et medlem av konsortiet, om dens skattegjeld og informerte ETS som leder samme dag. Sub-Service kunne ikke vise å ha handlet før tilbudsfristens utløp; deretter, men før tildelingen, oppnådde den ettergivelse og betalte fullt utEuropa. ETS tilbød å utelukke Sub-Service med uendret tilbud. Oppdragsgiveren utelukket i stedet hele konsortiet og tildelte kontrakten til den nest beste.

Utelukkelsen bygde på tre skatteovertredelser endelig fastslått mot Sub-Service før fristenEuropa ved innkrevingsvedtak for 2016, 2018 og 2019 for et samlet beløp over den italienske terskelen. Etter artikkel 94 nr. 6 i den italienske koden utelukkes en slik økonomisk aktør automatisk, medmindre bortfall, betaling eller bindende betalingstilsagn fant sted før tilbudsfristens utløpEuropa; etter artikkel 97 unngår et konsortium utelukkelse bare hvis det opplyste om en allerede eksisterende grunn før tilbudsinnleveringen og rettidig traff utelukkelses- eller erstatningstiltak.

På det første punktet stadfestet domstolen en streng fristEuropa. Den obligatoriske skatteutelukkelsesgrunnen i artikkel 57 nr. 2 i direktiv 2014/24 bortfaller når aktøren har betalt eller inngått en bindende avtale om betaling, inkludert renter og bøterEuropa, men bestemmelsen fastsetter ingen uttrykkelig fristEuropa. Fristen følger av artikkel 57 nr. 3 annet ledd, hvorefter medlemsstatene kan fravike når utelukkelse ville være åpenbart uforholdsmessig, særlig når aktøren fikk kjennskap til det nøyaktige skyldige beløpet da den ikke lenger kunne handle før fristen for deltakelsessøknaderEuropa. Dette unntaket ville bli innholdsløst hvis betaling på et hvilket som helst tidspunkt før tildelingen opphevet grunnen. Self-cleaning-mekanismen i artikkel 57 nr. 6 dekker grunnene i nr. 1 og 4, ikke skattegrunnen i nr. 2Europa. Den strenge lesningen beskytter offentlige finanser og belønner tilbydere som gjør opp skatt før fristen.

På det andre punktet ga domstolen konsortiet en ny sjanse. Artikkel 79 nr. 2 annet ledd annet punktum i direktiv 2014/25 pålegger den oppdragsgivende enheten å kreve utskifting av en påberopt enhet rammet av en påberopt obligatorisk utelukkelsesgrunnEuropa, og fjerde ledd utvider denne logikken til konsortier som trekker på et medlems kapasitetEuropa. Utskifting skjer nødvendigvis etter innleveringen av deltakelsessøknaden, siden enheten først da kan etterprøve tilbudet. En nasjonal regel som forbyr utelukkelse eller utskifting av medlemmet, slik at hele konsortiet er ute uten undersøkelse av omstendighetene, strider derfor mot disse bestemmelsene lest med forholdsmessighetenEuropa, selv når konsortiet først fikk kjennskap til den allerede eksisterende grunnen gjennom oppdragsgiverens konstateringerEuropa.

Den nye sjansen har to grenser. Oppdragsgiveren skal vurdere hva konsortiet, særlig lederen, kunne ha gjort for å oppdage grunnenEuropa, og bør utelukke gruppen hvis lederen tilsidesatte sin aktsomhet, slik at gruppen ikke kan anses som redelig og påliteligEuropa. Den foreleggende domstolen skal vurdere den falske europeiske egenerklæringen (ESPD) og de midlene ETS hadde til å kontrollere skatteoverholdelsen. Utelukkelse uten erstatning er bare tillatt hvis konsortiet fortsatt oppfyller utvelgelseskriteriene, uten at endringen svarer til et nytt tilbudEuropa.

Rettsgrunnlaget er artikkel 57 nr. 2 og 3 i direktiv 2014/24 samt artikkel 79 nr. 2, artikkel 80 nr. 1 og artikkel 36 nr. 1 i direktiv 2014/25Europa.