Domstolen gjenoppretter omstillingsstøtten til Condor

Condor Flugdienst GmbH (»Condor«) anket Rettens dom av 8. mai 2024, Ryanair mot Kommisjonen (Condor; omstillingsstøtte) (T-28/22), der Retten hadde annullert Kommisjonens vedtak C(2021) 5729 final av 26. juli 2021 om statsstøtte SA.63203 til Condor. I sak C-505/24 P, med støtte fra Kommisjonen og Tyskland, opphevet Domstolen (tredje avdeling) dommen 5. november 2026Europa, avsa selv endelig dom i saken og avviste Ryanairs søksmål i sin helhetEuropa: Ryanair bærer sine egne omkostninger og betaler Condors, Kommisjonens og Tysklands omkostninger i ankesaken.

Det godkjente tiltaket besto av to deler: endrede vilkår for de statsgaranterte covid-19-lånene fra 2020 på 550 millioner euro samt en ettergivelse av 90 millioner euro av gjelden, og en ettergivelse av 20,2 millioner euro i renter, etter at Kommisjonen hadde funnet en overkompensasjon for pandemiskader på 91,745 millioner euro, pluss renter. Attestor Ltd, hvis oppkjøp av Condor var betinget av støtten, tilførte 450 millioner euro til omstillingen mot 321,18 millioner euro i støtte, slik at dens eget bidrag alene nådde 77 % av omstillingsfinansieringen, over terskelen på 50 % i punkt 64 i retningslinjene for omstillingsstøtte.

Domstolen stadfestet først Retten om rekkevidden av punkt 67: kravet om at støtte som styrker mottakerens egenkapital, skal gi staten en rimelig andel i fremtidig verdistigning, gjelder all slik støtte, herunder delvis gjeldsettergivelse, ikke bare kapitalinnskudd. Ordlyden, den felles underavdelingen om byrdefordeling og målet om å unngå moralsk hasard peker alle samme vei; Kommisjonen er bundet av sine egne retningslinjer og kan ikke påberope seg at dens snevrere tolkning blot var plausibel, og unntaket i punkt 68 gjelder bare punkt 66.

Men Domstolen ga Condor medhold i den andre ankegrunnEuropa: kravet om andel i fremtidig verdistigning gjelder bare der det gjenstår egenkapital etter at eksisterende investorer – tidligere aksjonærer og eventuelt ansvarlige kreditorer – har båret tapeneEuropa. Kommisjonen hadde i betraktning 135 i sitt vedtak fastslått at Condors tidligere morselskap Thomas Cook, under avvikling, tapte hele verdien av sin aksjepost uten andel i fremtidig oppside, mens kreditorene etterga nesten alle sine krav, og i betraktning 136 konkludert med at byrdefordelingen var passende. Denne vurderingen besvarte implisitt, men nødvendigvis punkt 67: uten egenkapital å dele var ingen ytterligere vurdering påkrevd, slik at Kommisjonen ikke næret tvil som forpliktet den til å innlede den formelle undersøkelsesprosedyren etter TEUV artikkel 108 nr. 2. Den sammenhengende kritikken av kalibreringen av tiltakene mot konkurransevridning, bygget på henvisningen i betraktning 150 tilbake til betraktning 135, falt med den.

Domstolen avviste deretter Ryanairs øvrige innsigelser: begrunnelsen for flåtereduksjonen var tilstrekkelig, påstanden om at prinsippet om engangsstøtte (»one time, last time«) omfattet hele Attestor-konsernet var udokumentert spekulasjon, og avsnittet om støtte til konkurrerende flyselskaper gjaldt flåtereduksjonen, ikke selve støtten. Selektivitet alene kan ikke krenke ikke-diskriminering eller friheten til å yte tjenester og etableringsfriheten, siden den er iboende i statsstøtte og valget av støttemottaker var uløselig knyttet til tiltakets formål; Kommisjonen er heller ikke forpliktet til uttrykkelig å begrunne hvert EU-rettslig prinsipp i et vedtak om ikke å reise innvendinger. Anken kunne tas til behandling selv om Kommisjonen i mellomtiden hadde vedtatt vedtak (EU) 2025/2178 om samme støtte, som ikke helbredet det annullerte vedtaket med tilbakevirkende kraft. Ryanair betaler også Kommisjonens omkostninger i første instans; Tyskland og Condor bærer sine egne omkostninger i den saken.

Rettslig grunnlag: TEUV artikkel 107 nr. 3 bokstav c) og artikkel 108 samt punktene 61–70 i retningslinjene for statsstøtte til redning og omstilling av kriserammede ikke-finansielle foretak.