GA: japanske utbytter vurderes etter kapitalens frie bevegelighet

Generaladvokat Laulhé Shaelou foreslo 5. november 2026 å vurdere den tyske definitive kildeskatten på utbytter til et japansk morselskap etter kapitalens frie bevegelighet, ikke etableringsfrihetenEuropa: i sitt forslag til avgjørelse i sak C-533/25 (F Corporation mot Bundeszentralamt für Steuern)Europa, etter foreleggelse fra Bundesfinanzhof, konkluderer hun med at den 15 prosents endelige skatten etter paragraf 32 nr. 1 nr. 2 i Körperschaftsteuergesetz med artikkel 10 nr. 2 i den tysk-japanske konvensjonen fra 1966 begrenser artikkel 63 TEUV der det japanske unntaket lar den stå ukryddertEuropa, men kan reddes av standstillklausulen i artikkel 64 nr. 1Europa; verken balansert skattekompetanse eller frykt for dobbeltfordel rettferdiggjør denEuropa, mens strengere refusjonsbevis for tredjelandsselskaper er tillattEuropa.

Japanske F Corporation er eneaksjonær i en tysk GmbH, som betalte utbytter for 2008 til 2010, skatt tilbakeholdt 2009 til 2011. Et sertifikat fra juli 2008 senket satsen til avtalens 15 % i stedet for 25 %; for begrenset skattepliktige virker tilbakeholdet endelig. Frem til 1. april 2009 ble den tyske skatten fullt kreditert mot japansk selskapsskatt etter artikkel 23 nr. 2 i konvensjonen. Deretter unntok Japan 95 % av slike utbytter, slik at nesten ingen japansk skatt sto igjen for å absorbere den tyske byrden. I desember 2013 søkte selskapet tilbakebetaling med den begrunnelse at hjemmehørende mødre, 95 % unntatt etter paragraf 8b nr. 1 med tilbakeholdt skatt kreditert og tilbakebetalt, ble behandlet bedre. Skattemyndigheten avslo, Düsseldorfs finansdomstol avviste saken som en etableringssak utilgjengelig for tredjelandsselskaper, og Bundesfinanzhof forela fire spørsmål.

Vedrørende gjeldende frihet anvender generaladvokaten tyngdepunktstesten in abstracto: de tyske reglene treffer utbytter uavhengig av beholdningens størrelse eller betydningEuropa, og faller derfor under artikkel 63, etter Emerging MarketsEuropa, der en minoritetspost var nok og en eneaksjepost ikke endrer analysenEuropa, for bestemmende poster bekreftet ved Itelcar. Tredjelandsutbytter kan slett ikke falle under artikkel 49Europa; en bilateral konvensjon kan ikke innskrenke traktatrettigheterEuropa; artikkel 63 krever verken gjensidighet eller matchende utenlandsk rammeverkEuropa; og denne rent finansielle refusjonstvisten er ingen bakdørsetableringssak, misbruk eller svindel gjøres ikke gjeldende.

Forskjellsbehandlingen begrenser artikkel 63Europa: når kildestaten beskatter hjemmehørende og ikke-hjemmehørende selskaper likt, er deres situasjoner sammenlignbareEuropa, og hjemmehørende krediterer og får skatten tilbake mens ikke-hjemmehørende bærer den endelig. Nøytralisering gjennom konvensjonen må virke fullt i hvert enkelt tilfelle, etter MiljoenEuropa, og det japanske unntaket siden 2009 bryter denEuropa. Tyskland behøver ikke følge tredjelands rettsendringer, men her flyter forskjellen fra de tyske reglene selvEuropa, så et avtalevern må virke under alle omstendigheter og forenligheten kan ikke henge på japansk rett. Begrensningen kan likevel overleve under standstillklausulen i artikkel 64 nr. 1 hvis, for den foreleggende domstol å etterprøve, samme rettsmekanisme har bestått uavbrutt siden 31. desember 1993 og kapitalbevegelsen gjelder direkteinvesteringEuropa, hvilket eneaksjeutbytter gjør; vidt formulerte tiltak er omfattet, etter X.

Ingen begrunnelse holder. Tyskland beskatter alle utbytter ved nesten full nøytralisering for hjemmehørende, så forsvaret med balansert skattekompetanse faller på totrinnslogikken i Kommisjonen mot TysklandEuropa og manglende gjensidighet er uten betydning. Frykten for dobbeltfordel faller fordi rettspraksis gjelder dobbeltfradrag av de samme tapene, mens dette doble unntaket flyter av de to statenes egne valg uten kunstig arrangement og rent fiskale inntektsmål ikke kan rettferdiggjøre en begrensning. Men artikkel 63 tolererer strengere refusjonsbevis for tredjelandsselskaperEuropa, det eksakte ikke-krediterbare eurobeløpet, verifisert av Bundeszentralamt für Steuern, herunder via informasjonsutveksling med Japan: skattytere møter en informasjonsasymmetri, bistand fritar ikke for svarplikt, og målestokken er klar presis fastsettelse uten probatio diabolica, etter Accor.

Rettslig grunnlag: artikkel 63 og artikkel 64 nr. 1 TEUV.