Kosmetikkforhandlere svarer bare ved kjent åpenbar villedning

Domstolen fastsloEuropa 5. november 2026Europa i sak C-435/25Europa Verband Sozialer Wettbewerb mot GUT GEKAUFT ReformhäuserEuropa at en forhandler som gjengir en produsents kosmetikkpåstand ordrett bare er forpliktet til å kontrollere den når forhandleren har tilstrekkelige opplysninger som viser at påstanden er åpenbart villedendeEuropa. Åttende avdelings dom etter foreleggelse fra Bundesgerichtshof slår videre fast at direktivet om urimelig handelspraksis ikke kan brukes til å forby slik reklame når den informasjonsterskelen ikke er nåddEuropa, fordi kosmetikkforordningen gjelder som spesialregelEuropa.

Tvisten oppstod av et forbudssøksmål fra VSW, en tysk forening mot illojal konkurranse, mot Gut Gekauft, en forhandler av diett- og naturprodukter. Forhandleren hadde markedsført et kosmetisk produkt i sine reklamebrosjyrer med en påstand om virkningene av et ginsengekstrakt i det. Produsenten hadde levert påstanden, som også stod på produktets emballasje, og hadde godkjent brosjyren før publisering. VSW anså ginsengekstraktets virkning ved utvortes bruk som vitenskapelig ubevist og påstanden derfor ulovlig.

På det første spørsmålet tolker domstolen forhandlernes aktsomhetsplikt i artikkel 6 nr. 1 og artikkel 6 nr. 3 første ledd i forordning (EF) nr. 1223/2009, lest med forbudet mot villedende produktpåstander i artikkel 20 nr. 1Europa, restriktivt: En forhandler som gjør et kosmetisk produkt tilgjengelig under produsentens navn eller merke uten å endre det, trenger bare kontrollere egenskapene eller funksjonene som tilskrives i brosjyrene, når den har tilstrekkelige opplysninger som viser påstandenes åpenbart villedende karakterEuropa. Om Gut Gekaufts innsats oppfylte denne plikten med de opplysningene foretaket hadde, tilkommer det den foreleggende retten å vurdere.

På det andre spørsmålet anvender domstolen konfliktregelen i artikkel 3 nr. 4 i direktiv 2005/29/EF.Europa Kosmetikkforordningen inneholder særlige regler om forhandlernes reklameplikterEuropa og utgjør som fullharmoniserende tiltak spesialordningen for dette aspektet ved villedende praksisEuropa. Begge ordningene kan derfor kollidere uforenligEuropa: Parallell anvendelse av direktivets generelle forbud mot villedende reklame i artikkel 5 nr. 1 og nr. 4 bokstav a samt artikkel 6 nr. 1 bokstav b ville oppheve grensene lovgiver har satt for forhandleransvaretEuropa. Ordrett gjengitt reklame må derfor ikke behandles som urimelig handelspraksis når forhandleren mangler opplysninger som viser dens åpenbart villedende karakterEuropa. Annerledes når de finnesEuropa: En forhandler som bryter sin aktsomhetsplikt bryter samtidig direktivetEuropa, slik at begge instrumentene leder til ansvar. Direktivet er fortsatt tilgjengelig for aspekter utenfor forordningens rekkevidde, slik som aggressive metoder rundt samme kampanje.Europa

For distributører, forhandlere og varemerkeeieres rådgivere er det praktiske poenget at ordrett gjengivelse av en produsentpåstand under produsentens merke i seg selv verken utløser kontrollplikt eller urimelighetsstempelEuropa; eksponeringen avhenger av hvilke opplysninger forhandleren hadde som viste påstandens åpenbare villedningEuropa. Klagende foreninger med forbudssøksmål må derfor påberope og bevise den kunnskapsterskelen snarere enn påstandens blotte uriktighet.Europa

Rettsgrunnlaget er artikkel 6 nr. 1 og artikkel 6 nr. 3 første ledd, lest med artikkel 20 nr. 1, i forordning (EF) nr. 1223/2009Europa samt artikkel 3 nr. 4, lest med artikkel 5 nr. 1 og nr. 4 bokstav a samt artikkel 6 nr. 1 bokstav b, i direktiv 2005/29/EF.