European UnionEUR-Lex
Generaladvokat: Micula-betaling ingen støttefordel
Generaladvokaten foreslår å oppheve 2024-dommen og kjenne støttekonstateringen ugyldig på grunn av manglende fordel: Retten kom fra kjennelsen, ikke dens betaling; erstatning er ikke ubetalte insentiver.
By Taxxa AI OyPublished 19 November 2026
Industry: Across industries
19. november 2026 foreslo generaladvokat Rantos at domstolen skal oppheve Rettens Micula-dom fra 2024Europa og kjenne kjernen i kommisjonens statsstøttevedtak om den rumenske voldgiftskjennelsen ugyldig
Europa, i de forente sakene C-890/24 P og C-891/24 P. Betalingen av erstatning i henhold til kjennelsen var etter hans mening ikke en økonomisk fordel i den forstand artikkel 107 nr. 1 TEUV bruker
Europa. Han legger dette svaret fram for domstolen i ankesakene.
Tvisten går tilbake til en rumensk hastighetsforordning fra 1998 som ga skatteinsentiver, herunder toll-, moms- og overskuddsskattelettelser, til investorer i vanskeligstilte regioner. Selskaper i gruppen som ledes av de svenske statsborgerne Ioan og Viorel Micula investerte under ordningen fra 2000-tallet. Romania opphevet insentivene 26. august 2004 med virkning fra 22. februar 2005, før landets tiltredelse til Unionen 1. januar 2007. Fem saksøkere begjærte voldgift i 2005 i henhold til den bilaterale investeringsavtalen Sverige–Romania fra 2002, og 11. desember 2013 påla voldgiftsretten Romania å betale 791 882 452 RON, ca. 178 millioner euro, for manglende sikring av rettferdig behandling. Ved vedtak (EU) 2015/1470 av 30. mars 2015 anså kommisjonen betalingen av denne erstatningen for uforenelig statsstøtteEuropa og påla tilbakeføring fra en enkelt økonomisk enhet bestående av brødrene og åtte selskaper, med solidaransvar.
Retten kjente først vedtaket ugyldig i 2019 på grunn av kommisjonens manglende kompetanse og feilaktig kvalifisering av kjennelsen. I 2022 opphevet domstolen den dommen, fastslo kommisjonens kompetanse med den begrunnelse at retten til erstatning utelukkende var tillagt ved selve kjennelsenEuropa, som også hadde fastsatt dens beløp, og hjemviste saken. 2. oktober 2024 avviste Retten søksmålene og forkastet sju anførsler. De foreliggende ankene ble forent i februar 2025.
Generaladvokatens sentrale poeng gjelder hva støttetiltaket er. Kommisjonen definerte det som betalingen som gjennomfører kjennelsenEuropa, men domstolen har allerede fastslått at retten utelukkende var tillagt ved selve kjennelsen. Etter fast rettspraksis ytes støtte når retten til å motta den tilligger etter gjeldende lovgivning, slik at retten ikke utelukkende kan følge av Romanias gjennomføring av kjennelsen, verken frivillig eller tvungen
Europa. Allerede dette misforholdet begrunner etter hans mening opphevelsen av 2024-dommen
Europa.
Subsidiært består ikke erstatningen fordelskriteriet etter Asteris- og DOBELES HES-rettspraksisEuropa. Voldgiftsretten sanksjonerte Romanias opptreden overfor investorene ved opphevelsen, en krenkelse av rettferdig behandling, og poster som tapt fortjeneste kan ikke uten videre likestilles med ubetalte insentiver
Europa. Retten undersøkte aldri i hvilken utstrekning erstatningen gjaldt perioden etter tiltredelsen, og det rumenske konkurranserådets år 2000-konstatering om insentivene er irrelevant, fordi unionsretten først fant anvendelse fra tiltredelsen. Resonnementet som begrenser statsstøttekonstateringer i domstolsavgjørelser til søgsmål om erstatning for ubetalt støtte, kan overføres til voldgiftsretter, som likeledes står utenfor de offentlige myndigheter.
Resten av kommisjonens konstruksjon holder til hans gjennomgangEuropa: Han ville avvise motanken om antagelighet, argumentene om artikkel 351 TEUV og tilregnelighet samt angrepene vedrørende forenlighet, den indre økonomiske enheten og tilbakeføring
Europa. Følger domstolen fordelsanalysen, kan den selv ta anførselen om manglende fordel til følge og kjenne artikkel 1 i 2015-vedtaket ugyldig
Europa.
Berørte konsern bør følge ankene og holde fast ved Asteris-baserte og tidsmessige argumenter: 2015-vedtaket pålegger Romania å tilbakeføre allerede utbetalte beløp og ikke å foreta ytterligere betalingerEuropa.
Rettsgrunnlag: Artikkel 107 nr. 1 TEUV og artikkel 351 første ledd TEUV samt artikkel 1 i kommisjonens vedtak (EU) 2015/1470.
Konsern som står overfor tilbakeføring av beløp fra traktatvoldgift innen Unionen, bør følge de forente sakene C-890/24 P og C-891/24 P og holde fast ved Asteris-baserte og tidsmessige argumenter.
Sources
- OPINION OF ADVOCATE GENERAL RANTOS delivered on 19 November 2026 — Joined Cases C-890/24 P
- COMMISSION DECISION (EU) 2015/1470 of 30 March 2015 on State aid SA.38517 (2014/C) (ex 2014/NN) implemented by Romania — Arbitral award Micula v Romania of 11 December 2013 (notified under document C(2015) 2112) (Only the Romanian text is authentic) (Text with EEA relevance)