Domstolen kan avvise 40-eurokrav ved misbruk

Kreditorer som har krav på den faste kompensasjonen på 40 euro for forsinket betaling i handelstransaksjoner, kan nektes den når kravet utgjør misbruk av EU-retten, fastslo EU-domstolen (tredje avdeling) 1. oktober 2026 i sak C-209/25EuropaEuropa. Avgjørelsen svarer tingretten for byen Warszawa, som tvilte på om en kreditor som forfølger hundrevis av foreldede krav på 40 euro år etter at forretningsforholdet opphørte, fortsatt kan påberope seg artikkel 6 nr. 1 i direktiv 2011/7/EU.

Tvisten gjaldt en polsk matfaktura på 4 874,60 zloty med forfall 3. september 2020 og betaling fem dager senere, 8. september 2020. Leverandøren Premium Food Kebab sp. z o.o. saksøkte sin kunde Cydonia sp. z o.o. i mai 2023 for det faste beløpet på 40 euro alene, uten å kreve forsinkelsesrenter. De to selskapene hadde handlet flere ganger i uken i fire år, med sporadiske forsinkede betalinger som leverandøren aldri hadde forfulgt; etter at alle aksjene i Premium Food Kebab var overført til en ny eier, fremmet selskapet hundrevis av identiske krav på 40 euro mot Cydonia. Den foreleggende retten anså kravet som urimelig og i strid med direktivets formål, og spurte om den kunne avvise det.

Domstolen svarte at artikkel 6 nr. 1 ikke er til hinder for at en nasjonal domstol avviser et krav om fast beløp når kreditor ved sin opptreden har krenket det alminnelige EU-rettslige prinsippet om at EU-retten ikke kan påberopes for misbruk eller svikEuropa, selv uten en nasjonal bestemmelse som tillater avslag. Misbruk krever likevel en streng test. Bevis for misbruk krever for det første en kombinasjon av objektive omstendigheter der formålet med EU-reglene til tross for formell overholdelse av vilkårene fastsatt i EU-reglene ikke er oppnåddEuropa, og for det andre et subjektivt element som består i hensikten om å oppnå en fordel ved EU-reglene ved kunstig å skape vilkårene for å oppnå den.

I den konkrete saken ga domstolen den foreleggende retten faste retningslinjer. Anerkjennelse av beløpet på 40 euro til fordel for kreditor tjener direktivets mål ved å avskrekke forsinket betaling og sikre kreditor fullest mulig erstatning for dennes egne inndrivingskostnader, slik at den blotte utøvelsen av retten etter artikkel 6 nr. 1 ikke kan sidestilles med kunstig skapelse av vilkårene for denEuropa. En kreditor kan heller ikke pålegges å kreve forsinkelsesrenter sammen med det faste beløpetEuropa: direktivet tillater uttrykkelig å kreve beløpet aleneEuropa. Og ingen bestemmelse i direktivet underlegger denne retten en bestemt fristEuropa; foreldelse reguleres av nasjonale prosessregler med forbehold for prinsippene om ekvivalens og effektivitetEuropa.

Avgjørende er at ingen av omstendighetene som bekymret Warszawa-domstolen — den ubetydelige femdagers forsinkelsen, de hundrevis av parallelle kravene, det for lengst avsluttede forretningsforholdet eller leverandørens overtakelse av et økonomisk usolid selskap — i seg selv er tilstrekkelig til å fastslå misbrukEuropa. Domstolen bekreftet også at 40 euro skyldes for hver forsinket betaling uansett det berørte kravets størrelse eller forsinkelsens lengdeEuropa, slik at en ubetydelig forsinkelse verken fritar skyldneren eller reduserer beløpetEuropa.

Før misbruk i det hele tatt vurderes, må den nasjonale retten først kontrollere at retten bestårEuropa: om betalingen 8. september 2020 virkelig var forsinket betaling i artikkel 2 nr. 4s forstand, sett hen til leverandørens toleranse for forsinket betaling, og om leverandøren ga avkall på retten, idet et avkall er forenlig med direktivet dersom det er fritt avtalt (IOS Finance, C-555/14)Europa.

Rettsgrunnlag: Artikkel 6 nr. 1 i direktiv 2011/7/EU av 16. februar 2011 om bekjempelse av forsinket betaling i handelstransaksjoner.