EU-domstol pålegger bredere innsyn i skatteatferdskodeksens papirer

Kommisjonen avgrenset med urette en forskers anmodning om papirer om EUs atferdskodeks på selskapsskatteområdet til 31 dokumenterEuropa og må gi fyldigere innsyn i tre møterapporterEuropa. 11. november 2026 annullerte Retten delvisEuropa Kommisjonens avslag av 28. november 2024Europa i sak T-132/25Europa, men stadfestet overstrykingen av medlemsstatenes akronymer i de øvrige ”flash”-møterapporteneEuropa.

Søkeren, en Amsterdam-professor som forsker på atferdskodeksen, ba 30. mai 2023 om alle Kommisjonens dokumenter for 2019–2023 i fire porsjoner: reformen av kodeksen og dens tilsynsgruppe; veiledende notater; fritaksordninger for utenlandske inntekter; samt flashrapporter fra atferdskodeksgruppen, arbeidsgruppen for direkte beskatning og gruppen på høyt nivå. Etter drøftelser om en rimelig løsning etter artikkel 6 nr. 3 i åpenhetsforordningen behandlet Kommisjonen bare reformporsjonenEuropa – 31 dokumenter, 30 utlevert og ett fullstendig nektetEuropaEuropa, med medlemsstatenes akronymer overstrøket i flashrapporteneEuropa. Den bekreftende avgjørelsen fra november 2024 fastholdt denne linjen.

Å begynne med én porsjon er ikke samtykke til å oppgi resten, fastslo RettenEuropa: søkeren ba gjentatte ganger om et samrådsmøte og nektet å skjære 31 dokumenter ned til 22, og stillhet som svar på Kommisjonens e-post av 7. juli 2023 kunne ikke gjelde som stilltiende akseptEuropa – artikkel 6 nr. 3 krever en reell bilateral utvekslingEuropa og rommer ingen mekanisme for stilltiende akseptEuropa. Kommisjonen kunne heller ikke avgrense anmodningen ensidigEuropa: det tredje av de tre kumulative vilkårene var ikke oppfyltEuropa, fordi avgjørelsen aldri forklarte hvorfor taket på 31 dokumenter var den løsningen som uten å pålegge en urimelig arbeidsbyrde forble mest gunstig for søkerenEuropa. Å henvise søkeren til nye anmodninger for resten er ikke en slik løsningEuropa – det tilføyer skritt og strekker de ufravikelige avgjørelsesfristene – og tidligere anmodninger er uten betydning for vurderingen av den aktuelle anmodningen. De 30 utleverte dokumentene utgjorde 127 sider, en begrenset daglig gjennomgangsmengde, og Kommisjonen kvantifiserte verken det tilbakeholdte dokumentet eller de påberopte høringene av tredjeparter og interne skritt.

Hva angår akronymene, ga Retten Kommisjonen medhold for de fleste rapporteneEuropa. Å tilskrive medlemsstater holdninger ville la skattebetalere kartlegge konvergens og divergens om samarbeidet på området for direkte beskatning og tilpasse seg – herunder ved utflytting – og kunne lamme gruppens arbeid mot skadelig skattekonkurranse. Retten stadfestet avslaget på dette grunnlagetEuropa. Etter unntaket for finans- og valutapolitikken har institusjonen et vidt skjønn under begrenset prøvingEuropa. Men tre rapporter – undergruppens og gruppens møter 24. oktober 2022, videokonferansen på høyt nivå 25. november 2021 og gruppens videokonferanse 22. november 2021Europa – inneholder bare generelle merknader om gjennomsiktighet og overgangEuropa, så Retten fant at Kommisjonen med urette hadde påberopt seg unntaket for disse dokumenteneEuropa. Delvis utlevering av kun de samtykkende statenes akronymer ble med rette nektetEuropa: alle 27 stater deltokEuropa, så offentliggjøring av 24 akronymer indirekte ville avsløre de tre motstanderneEuropa.

Avgjørelsen fra 2024 annulleres for så vidt gjelder avgrensningen av anmodningen og nektelsen av fullt innsyn i de tre rapporteneEuropa, og saken avvises for øvrigEuropa; Kommisjonen bærer sine egne omkostninger samt halvparten av søkerens omkostninger. Saken ble avgjort uten muntlig forhandling, med nederlandsk som prosesspråk.

Rettsgrunnlag: Rettens dom av 11. november 2026, Nouwen mot Kommisjonen, T-132/25Europa, om forordning (EF) nr. 1049/2001 om innsyn i dokumenterEuropa.