EU-domstol nekter reise-etterbetaling til ansatte med opprinnelse utenfor EU

EU-tjenestemenn og ansatte hvis opprinnelsessted ligger utenfor Unionen, kan ikke bruke Dumitrescu-dommen fra 2024 til å gjenåpne sine årlige reisegodtgjørelser for 2014–2023Europa. 11. november 2026Europa avviste Retten fullt ut sakenEuropa fra seks midlertidig og kontraktsansatte i sak T-193/25Europa : Kommisjonen skyldte dem ingen retroaktiv korreksjon av de faste beløpene som var utbetalt etter den siden underkjente hovedstadsregelenEuropaEuropa.

Søksmålsøkerne – portugisiske, franske og nederlandske statsborgere med tjenestested i Brussel og opprinnelsessteder i Pretoria, Johannesburg, Douera i Algerie, Mexico by og Bujumbura – fikk sin årlige reisegodtgjørelse beregnet, fra personalreformen i 2014, på avstanden til det eget lands hovedstad i stedet for til opprinnelsesstedet: Brussel–Lisboa eller Brussel–Paris, og for den nederlandske søksmålsøkeren Brussel–Amsterdam, under 200 km og dermed uten utbetaling. Disse beregningene fremgikk første gang av deres lønnsslipper fra juni 2014 – og for én av dem juni 2017 – som ingen av dem bestred. Etter at Domstolen i april 2024Europa fastslo at hovedstadsregelen vilkårlig forskjellsbehandlet tjenestemenn med opprinnelse utenfor EUEuropa, stilte Kommisjonen fra 2024 alle om til opprinnelsesavstanderEuropa, som det fremgår av lønnsslippene fra juni 2024.

En medholdt ulovlighetsinnsigelse virker bare mellom partene i den aktuelle tvistenEuropa, minnet Retten om: den kan ikke påberopes av dem som lot fristen løpe ut mot avgjørelser truffet etter den underkjente bestemmelsenEuropa, og en generell fremadrettet endring av administrativ praksis gjenåpner ikke med tilbakevirkende kraft situasjoner fastlagt ved endelige avgjørelserEuropa. Omleggingen i 2024 diskriminerte heller ikkeEuropa: siden 2024 får hver tjenestemann godtgjørelsen beregnet på opprinnelsesavstandEuropa, så ingen forskjellsbehandling består, og for 2014–2023 ble alle tjenestemenn behandlet liktEuropa – søksmålsøkerne medga selv at partene i Dumitrescu ikke var sammenlignbare. Uten korreksjonsplikt og uten diskriminering krevde rettssikkerhetsgrunnlaget ingen prøving, og berettigede forventninger brastEuropa i mangel av enhver presis, ubetinget forsikring fra kompetent kilde.

Også omsorgspliktsgrunnlaget faltEuropa: at et krevd beløp er lite for institusjonen, men betydningsfullt for tjenestemannen, skaper i seg selv ingen rett til betaling, og sparebestrebelser krenker i seg selv ikke plikten til å veie tjenestemannens interesser. Erstatningskravet falt med annulleringssøksmåletEuropa, og søksmålsøkerne skal bære sine egne omkostninger samt Kommisjonens; Parlamentet og Rådet, som intervenerte til støtte for Kommisjonen, bærer sine egne. Saken ble forhandlet 5. mai 2026, med fransk som prosesspråk.

Rettsgrunnlag: Rettens dom av 11. november 2026, IH m.fl. mot Kommisjonen, T-193/25, etter Domstolens dom av 18. april 2024, DumitrescuEuropa, C-567/22 P til C-570/22 P.