GA: bøtelagte foretak kan ikke velte kartellbøter over på direktører

Et bøtelagt foretak kan ikke velte kartellboten over på direktøren som begikk overtredelsen på dets vegne, foreslo generaladvokat Szpunar 1. oktober 2026Europa i sitt forslag til avgjørelse i sak C-347/25 (Zapp)Europa. Etter hans syn er TEUV artikkel 101 til hinder for at et bøtelagt selskap krever det økonomiske tapet, som utelukkende består i betalingen av boten, erstattet fra et medlem av sitt ledelsesorganEuropa. Forslaget svarer BundesgerichtshofEuropa ved å foreslå at domstolen avgjør nettopp slikEuropa; den kommende dommen vil avgjøre spørsmålet.

Den underliggende tvisten er et tysk selskapsrettslig regressøksmål. Mellom 2002 og 2015 deltok en direktør i Zapp Precision Metals GmbH, samtidig styreleder i holdingselskapet Zapp AG, som selskapenes representant i en prisavtale for rustfritt stålEuropa basert på et bransjeomfattende system av basispriser pluss avtalte tillegg. Bundeskartellamt ila den operative virksomheten 4,1 millioner euroEuropa og direktøren personlig 126 000 euroEuropa for forsettlig overtredelse av TEUV artikkel 101 nr. 1; bøtene var rent pønale, og myndigheten avsto etter skjønn fra å skumme selskapets ulovlige gevinst og innstilte saken mot holdingselskapet. Selskapene saksøkte deretter den tidligere direktøren: Den operative virksomheten krever hele den betalte boten pluss kostnader, holdingselskapet cirka 1,144 millioner euro i granskings- og advokatkostnader. Begge lavere instanser avviste søksmålet, og Bundesgerichtshof fremla spørsmålet om TEUV artikkel 101 sperrer for slik regress.

Szpunar tar utgangspunkt i foretaksbegrepet: TEUV artikkel 101 nr. 1 og artikkel 23 nr. 2 i forordning nr. 1/2003 utpeker det, en økonomisk enhet uavhengig av rettslig form, som overtrederen med personlig, ikke stedfortredende, ansvar. Ledelsens handlinger tilregnes det; det kan ikke samtidig være skadevolder og skadelidt. Direktøren handlet som administrerende direktør i den operative virksomheten, ikke som individuelt foretak, en logikk forslaget henter analogt fra Lietuvos notarų rūmai (C-128/21), der domstolen nektet å behandle enkeltstående presidiummedlemmer som medskyldige.

TEUV artikkel 101 verner etter Szpunars syn heller ikke et slikt krav. Bestemmelsen verner markedet og konkurransen som sådan, ikke en overtreder som behandler boten som tap. Courage- og Crehan-retten for enhver til å kreve skadeserstatning dekker overtredelsens ofre, og selv en medkontrahent med betydelig ansvar kan nektes erstatning; den berettiger ikke overtrederen til å sosialisere straffen. Et foretak hvis ulovlige atferd er fastslått, og som hefter personlig, har ikke krav på erstatning for botenEuropa.

Regress ville etter forslagets sentrale effektivitetsargument svekke snarere enn supplere den offentlige håndhevelsen. Bøter skal være effektive, forholdsmessige og avskrekkende, utmålt etter foretakets omsetning, grovhet, varighet og inntil 10 % av omsetningen, og byrden forutsettes å bli hos foretaketEuropa. En erstatningsdomstol som pålegger tilbakebetaling, ville de facto endre myndighetens bot, som bare myndigheten eller domstolene i anke kan revidere. Presedensen er X BV (C-429/07): Slik fradrag av en konkurransebot i skattepliktig overskudd undergraver sanksjoner, gjør også overveltning av byrden på direktøren det.

Resonnementet avhenger ikke av forsikring: D&O-dekningen her, 25 millioner euro hos AIG Europe S.A. med unntak for forsettlige pliktbrudd og bøter ilagt den forsikrede personlig, understreker bare at regress er utelukket, siden botens byrde ville forlate foretaket. Forslaget bevarer to tilstøtende veier: medlemsstatene kan ilegge deltakende ledere personlige bøter, som Tyskland gjorde med straffen på 126 000 euro, og selskaper kan kreve tilbake kartelloffererstatninger de har betalt, atskilt fra selve boten.

Rettsgrunnlag: TEUV artikkel 101; generaladvokat Szpunars forslag til avgjørelse av 1. oktober 2026 i sak C-347/25.