EU-domstolen: dobbeltkontraktlærere har krav på ferielønn for begge kontrakter

Den 8. oktober 2026 avsa EU-domstolen (første avdeling) dom i sak C-706/23Europa, en rumensk foreleggelse fra Curtea de Apel Iaşi i en tvist mellom Şcoala gimnazială »Mihai Eminescu« Vaslui og Vaslui-lærernes fagforening som opptrådte for 14 ansatte (KM m.fl.). Mellom 2019 og 2022 hadde de ansatte fulltidslærerkontrakter på ubestemt tidEuropa ved siden av deltidsbestemte kontrakter med timelønnEuropa, inngått fra september til juni hvert skoleår for å dekke ledige stillinger. Feriegodtgjørelse og måltidsgodtgjørelse ble beregnet utelukkende på fulltids-»grunnstillingskontrakten«Europa uten hensyn til timekontraktens inntjening; personalet fikk mellom 27 og 62 feriedager i perioden.

Om feriegodtgjørelse fastslår Domstolen at artikkel 7 nr. 1 i direktiv 2003/88, lest i lys av artikkel 31 nr. 2 i Charteret, utelukker å se bort fra den andre kontraktenEuropa. Betalt ferie har to sider — selve hvilen og betalingen — og arbeidstakere skal motta sin normale lønn under ferien, beregnet ut fra faktiske arbeidsperioder, slik at ferien økonomisk kan sammenlignes med arbeidstid. Beløpet for minst fireukersminimumet må ikke ligge under gjennomsnittlig normal lønn under faktisk arbeid; en lengre nasjonal rett kan ikke oppveie underbetaling av minimumsperioden, og lavere feriegodtgjørelse avskrekker fra å ta ferie. At timelønnet undervisning supplerer en tidsubestemt kontrakt endrer ikke artikkel 7-analysenEuropa.

Samme resultat følger av punkt 4.1 i både deltidsrammeavtalen (direktiv 97/81) og rammeavtalen om tidsbegrenset arbeid (direktiv 1999/70)EuropaEuropa: feriegodtgjørelse er en »ansettelsesvilkår« som dekker lønnsdeler, og samtidig akkumulering av to kontrakter er ikke utelukket fra noen av rammeavtalene — utelukkelse ville utilbørlig innsnevre diskrimineringsvernet. Timekontraktpersonalet omfattes av begge rammeavtalers personkrets, utfører arbeid identisk med innehavernes av de ledige stillingene og er dermed sammenlignbare med heltidsfastansatte og utsettes for mindre gunstig behandling når den andre kontraktens inntekt utelukkes. Begrunnelsen med undervisningskontinuitet holder ikke: å se bort fra den andre kontraktens timer og lønn er uten sammenheng med dette målet, og en generell lovregel er ikke et objektivt grunnlag uten presise, konkrete, nødvendige faktorer.

Om måltidsgodtgjørelsen etter artikkel 18 i rammelov nr. 153/2017 — månedlig en tolvtedel av to minste grunnlønner, forholdsmessig etter foregående måneds faktiske arbeidstid opptil 30 % av grunnlønnene — fastslår Domstolen at den er lønnsinntekt og dermed et ansettelsesvilkårEuropa, slik at tildeling kun på grunnkontraktens timer og utelatelse fra feriegodtgjørelsen også bryter punkt 4.1 i begge rammeavtaler og artikkel 7 nr. 1EuropaEuropa. Begrunnelsen med balansert kosthold holder ikke, fordi godtgjørelsen utbetales som lønn uavhengig av faktiske matutgifter, og tak via grunnkontrakten anvender pro rata temporis feil.

Rettsgrunnlag: artikkel 7 nr. 1 i direktiv 2003/88/EF, artikkel 31 nr. 2 i Charteret, punkt 4.1 i deltidsrammeavtalen (direktiv 97/81/EF) og punkt 4.1 i rammeavtalen om tidsbegrenset arbeid (direktiv 1999/70/EF).