EU-domstolen: feilklassifisert vakt alene gir ingen erstatningsrett

Den 8. oktober 2026 avsa EU-domstolen (første avdeling) dom i sak C-808/24 [Zálečta], en slovakisk foreleggelse om en brannmann og redningsarbeider, M.R., som tjenestegjorde i brann- og redningstjenesten i Lučenec kommune. Etter slovakisk rett ble vakt tilbrakt på arbeidsstedet ikke regnet som arbeidstidEuropa, og M.R. krevde erstatning for ikke-økonomisk skade fra Den slovakiske republikk for feil gjennomføring av direktiv 2003/88Europa.

Domstolen fastslår at artikkel 2 nr. 1 i direktiv 2003/88, som definerer »arbeidstid« som enhver periode der arbeidstakeren arbeider, står til arbeidsgiverens disposisjon og utfører sine oppgaver, bare definerer begrepet i direktivets forstand. Den gir ikke enkeltpersoner rettigheter og pålegger ingen plikterEuropa, slik at brudd på den alene ikke kan gi rett til erstatning etter EU-rettenEuropa. Det første Francovich-vilkåret — at den krenkede regelen skal ta sikte på å gi rettigheter — er ikke oppfylt for artikkel 2 nr. 1 isolert settEuropa.

Derimot er artikkel 6 bokstav b), som krever at medlemsstatene sikrer at gjennomsnittlig arbeidstid for hver sjudagersperiode, inkludert overtid, ikke overstiger 48 timerEuropa, en EU-sosialrettslig regel som gir rettigheter enkeltpersoner kan påberope seg direkte for nasjonale domstolerEuropa. Når en arbeidstakers krav også bygger på brudd på artikkel 6 bokstav b), er det første vilkåret for statsansvar oppfylt, forutsatt at den foreleggende domstolen bekrefter dette grunnlagetEuropa.

Om bruddets alvor minner Domstolen om at en åpenbar og grov tilsidesettelse av skjønnsgrensene er tilstrekkelig, og at et brudd i åpenbar strid med Domstolens praksis er tilstrekkelig alvorlig. Dens praksis om brannfolk var allerede veletablert i den aktuelle perioden, fra 1. august 2020 til 30. juni 2023: operative mannskaper i offentlige brannvesen omfattes av direktiv 2003/88Europa, og artikkel 6 bokstav b) utelukker overskridelse av taket på 48 timer inkludert vakttidEuropa. Den foreleggende domstolen må kontrollere om bruddet skjedde i åpenbar tilsidesettelse av denne praksisen.

Om utmålingen fastslår Domstolen at direktiv 2003/88 ikke foreskriver noen erstatningsmetodeEuropa, slik at erstatningen hører under nasjonal erstatningsrett etter ekvivalens- og effektivitetsprinsippeneEuropa, må stå i rimelig forhold til lidt tapEuropa og må gjenspeile den faktiske og konkrete skaden med direkte årsakssammenheng med bruddet på artikkel 6 bokstav b)Europa — for eksempel antall timer arbeidet ut over 48-timersgrensen med betydning for privat- og familieliv — ikke den ulovlige lovgivningstilstandens varighet alene.

Rettsgrunnlag: artikkel 2 nr. 1 og artikkel 6 bokstav b) i direktiv 2003/88/EF av 4. november 2003 om visse sider ved organiseringen av arbeidstiden.