Generaladvokat Rantos godtar Italias bredere energiavgift

Artikkel 1, 2 og 14 i forordning (EU) 2022/1854 er ikke til hinder for at Italia opprettholder et midlertidig energisolidaritetsbidrag med et bredere personelt virkeområde enn unionsbidraget, forutsatt at det nasjonale tiltaket oppfyller likeverdighetsvilkårene for sektorene forordningen dekker.Europa Det er det svaret generaladvokat Rantos foreslår domstolen i sitt forslag til avgjørelseEuropa av 22. oktober 2026 i sak C-153/25 etter foreleggelse fra Corte costituzionale. Forslaget til avgjørelse foreslår dermed domstolens svar uten selv å gi det: punkt 69 lyder “I propose that the Court of Justice give the following reply”, og partene bør avvente domstolens dom i sak C-153/25 før utfallet betraktes som avgjort.

Det aktuelle tiltaket er artikkel 1 nr. 115 og 116 i italiensk lov nr. 197 av 29. desember 2022. For 2023 innførte den et solidaritetsbidrag som ikke bare ble pålagt oppstrømsaktører innen råolje, naturgass, kull og raffinering, men også elektrisitetsprodusenter og -forhandlere, gassprodusenter, -utvinnere og -forhandlere, oljeprodusenter, -distributører og -handlere samt importører og intraunions erververe for videresalg.Europa Handelsplattformer samt små og mikroforetak i drivstoffdetaljhandelen var unntatt, og bidragsplikten inntraff når minst 75 % av inntektene i den foregående perioden stammet fra de opplistede aktivitetene. Grunnlaget var de selskapsskatterettslige inntektene i perioden før 1. januar 2023, i den grad de oversteg gjennomsnittet for de fire foregående periodene med minst 10 %, beskattet med 50 % og begrenset til 25 % av nettoeiendelene. Unionsbidraget omfatter derimot bare selskaper og faste driftssteder med minst 75 % av omsetningen fra råolje, naturgass, kull og raffinering, på de skattepliktige meroverskuddene i 2022 og/eller 2023 over en økning på 20 % sammenlignet med fireårsgjennomsnittet fra 2018, med en sats på minst 33 %.

Generaladvokaten anerkjenner at sektorlisten i artikkel 14 nr. 1 er uttømmendeEuropa, slik at et likeverdig nasjonalt tiltak etter artikkel 14 nr. 2 i prinsippet skal dekke de samme sektorene etter lignende regler, som fortalen punkt 63 bekrefterEuropa. Men et bredere virkeområde fratar ikke i seg selv tiltaket dets likeverdighetEuropa: likeverdigheten vurderes bare for sektorene innenfor artikkel 14 nr. 1Europa, og det å samle det forenlige bidraget og dets utvidelse i én rettsakt skader ikke. Forordningen, vedtatt med hjemmel i artikkel 122 nr. 1 TEUV som et eksepsjonelt, målrettet og midlertidig nødtiltak, medfører ingen uttømmende skatteharmonisering og lar medlemsstatene skattekompetansen utenfor dens virkeområdeEuropa. Utvidelsen kan gjenspeile nasjonale forhold: Italia hentet 48,6 % av sin energimiks i 2022 fra gass uten nevneverdig olje- eller kullutvinning, og den bredere avgiften innbrakte omtrent det dobbelte av et forordningsbegrenset proveny. Kommisjonens statusrapport fra november 2023 viste at de fleste medlemsstatene med likeverdige tiltak også hadde utvidet dem til andre sektorer.

Utvidelsen strider heller ikke i seg selv mot forordningen når ingenting tyder på at den undergraver dens effektivitet eller omgår dens krav, noe foreleggelseskjennelsen ikke inneholder noe omEuropa. Elektrisitetsprodusenter som allerede var omfattet av inntektstaket i artikkel 6, var underlagt begge tiltakene bare i desember 2022, og kumulasjon er ikke uttrykkelig forbudt: artikkel 8 nr. 1 bokstav a tillater nasjonale tiltak som ytterligere begrenser markedsinntektene for produsenter omfattet av artikkel 7 nr. 1. Det tilkommer den foreleggende domstolen å prøve vilkårene i artikkel 8 nr. 2, særlig at den samlede byrden fortsatt dekker driftskostnadene og etterlater en rimelig investors forventede lønnsomhet. Spanias avvisningspåstand faller fordi saksøkerne bestrider forenligheten med forordningen.

Ni saker fra forvaltningsdomstolen i Lazio og skattedomstolene i Messina og Trieste er forent for Corte costituzionale. Rantos la samme dag frem forslag til avgjørelse i de parallelle belgiske og irske foreleggelsene, Varo Energy Belgium (C-358/24) og Vermilion Energy Ireland (C-533/24), som ble behandlet samlet 9. juni 2026.

Rettsgrunnlaget er artikkel 1, 2 og 14 i forordning (EU) 2022/1854 av 6. oktober 2022 om et nødtiltak mot høye energipriser, slik det er tolket i det foreslåtte svaret i sak C-153/25.